挪威语
| 挪威语 | |
|---|---|
| Norsk | |
| 发音 | [ˈnɔʂk](东部、中部及北部) [ˈnɔʁsk](西部及南部) |
| 母语国家和地区 | 挪威 |
母语使用人数 | 5,320,000 (2020) |
| 系属分类 | |
| 官方地位 | |
| 作为官方语言 | 北歐理事會 |
| 管理机构 | 挪威語言委員會 |
| 語言代碼 | |
| ISO 639-1 | no — 挪威语nb — 书面挪威语nn — 新挪威语 |
| ISO 639-2 | nor — 挪威语nob — 书面挪威语nno — 新挪威语 |
| ISO 639-3 | 分別為:nor – 挪威语nob – 书面挪威语nno – 新挪威语 |
挪威語(挪威語:Norsk)属于印欧语系日耳曼語族的北日耳曼语支,是挪威的官方語言,是约九成90%的挪威人的母语。根據挪威的《语言法》,現行的挪威語有兩套書寫形式,分別是書面挪威語(挪威語:Bokmål,又音译为博克莫尔挪威语)和新挪威語(挪威語:Nynorsk,又音译尼诺斯克挪威语),二者具有同等地位。
挪威语同瑞典语、丹麦语共同构成了大陆斯堪的纳维亚次语支,是斯堪的纳维亚半岛上在一定程度上可以互通的方言连续体。由於丹麥語從十六世紀至十九世紀期間一直是挪威地區的標準書面語言,以致近代的挪威語發展一直都受著愛國主義、城鄉隔閡以及挪威文學史的爭議所影響。
歷史
[编辑]挪威語是從古諾爾斯語發展出來。它與丹麥及瑞典地區的語言分別不大。事實上,維京商人促使了古諾爾斯語在俄羅斯及歐洲各地散佈。公元872年,哈拉爾一世統一了挪威。當時開始使用盧恩字母。
字母
[编辑]挪威语字母有29個。挪威语和丹麦语十分相似,而它们也使用相同的字母。
| 挪威语字母 | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | a | B | b | C | c | D | d | E | e | F | f | G | g | H | h | I | i | J | j | K | k | L | l | M | m | N | n | O | o |
| P | p | Q | q | R | r | S | s | T | t | U | u | V | v | W | w | X | x | Y | y | Z | z | Æ | æ | Ø | ø | Å | å | ||
发音
[编辑]尽管挪威语与瑞典语的语音系统十分相近,它们的方言之间仍然存在不少差异。
辅音
[编辑]| 双唇音 | 齿龈音 | 颚龈音 | 卷舌音 | 软腭音 | 声门音 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 鼻音 | m | n | ɳ | ŋ | ||
| 塞音 | p b | t d | ʈ ɖ | k ɡ | ||
| 擦音 | f | s | ʃ | ʂ | h | |
| 近音 | ʋ | l | ɭ | j | ||
| 闪音 | ɾ |
卷舌音只会在东部挪威方言的连音中出现:当/ɾ/连上/d/、/l/、/n/、/s/以及/t/时,会产生对应的卷舌音。
音位/ɾ/的实际音值取决于方言。在东部、中部以及北部的挪威语方言中,它是一个闪音[ɾ],但是在挪威的西部、南部的挪威语的使用者(以及部分东部的使用者)口中,它更多地以[χ]或[ʁ]的形式出现,发音更加靠后。在挪威西北部的方言中,它以[r]的形式出现,就像西班牙语的颤音r那样。
元音
[编辑]| 正写法 | 国际音标 |
|---|---|
| a | /ɑ/ |
| ai | /ɑɪ̯/ |
| au | /æʉ/ |
| e (短) | /ɛ/, /æ/ |
| e (长) | /e/, /æ/ |
| e (弱) | /ə/ |
| ei | /æɪ/, /ɛɪ/ |
| i (短) | /ɪ/ |
| i (长) | /i/ |
| o | /u, o, ɔ/ |
| oi | /ɔʏ/ |
| u | /ʉ/, /u/ |
| y (短) | /ʏ/ |
| y (长) | /y/ |
| æ | /æ/, /ɛ/ |
| ø | /ø/ |
| øy | /øʏ/ |
| å | /ɔ/ |
使用情況
[编辑]在小學和初中,大約85.3%接受書面挪威語的教育,而14.5%則接受新挪威語的教育。而到了初中二年級,學生則要同時學習兩種語言。在挪威的433個政區裡,161個宣佈他們希望使用書面挪威語與中央政府溝通,116個希望使用新挪威語,其餘的,即156個表示中立。在挪威的4549份刊物當中,92%使用書面挪威語,8%使用新挪威語。
方言
[编辑]挪威語方言通常被分為四塊方言區:北挪威方言(nordnorsk)、中部方言(trøndersk)、西部方言(vestlandsk)和東部方言(østnorsk)。有時候內地方言(midlandsmål)和南部方言(sørlandsk)會被視為第五和第六個方言區。這些方言的使用者通常能互相理解對方,但不同方言仍有獨特的口音、文法、單字和句法。
方言語法
[编辑]未來式
[编辑]未來式在不同地區有不同用法「他要去旅行」:
- Han kommer/kjem til å reise.
- Han blir å reise.
- Han blir reisan.
- Han skal reise.
句法
[编辑]不同方言有不同的句法。舉例來說,問句不一定要以「疑問詞」(如何、哪裡、什麼、誰⋯⋯)開頭。
Hvor mye er klokken?(書面挪威語) / Kor mykje er klokka?(新挪威語),直譯:時間多少?即為「幾點了?」可以用不同的形式表達:
- E klokka mykje?(直譯:時間很多嗎?)(強調「時間」)
- E a mytti, klokka?(直譯:很多嗎,時間?)(強調係動詞「是」)
- Ka e klokka?(直譯:時間是什麼?)
- Ka klokka e?(直譯:時間是什麼?)(倒裝),「時間」可以用另外一個單字表達,Ke ure' e?
- Å er 'o?(直譯:她是什麼?)
不同方言的人稱代名詞
[编辑]| 地區 | 我 | 你 | 他 | 她 | 它 | 我們 | 你們 | 他們 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 書面挪威語 | Jeg | Du | Han | Hun | Det | Vi | Dere | De, dem |
| 新挪威語 | Eg | Ho | Vi, me | De, dykk, dokker | Dei | |||
| 挪威東南部 | Jé, jè, jei | Du, ru, u | Hæn, hænnom (dative) | Hun, ho, hu, ha, a, henner | Vi, oss, øss, æss, vårs | Dere, ere, døkk, dø | Dem, rem, 'rdem, em, døm, dom | |
| 西部和南部 | Eg, e, æ, æg, æi, æig, jeg, ej, i | Du, dø, døø, døh, | Han, an, ha'an | Hun, ho, hu, hau, hon, u | Det, da, d' | Vi, me, mi, mø | Dere, då(k)ke, dåkkar, dåkk, de, derr, dåkki, dikko(n), deke, deko, | De, dei, dæ, di, di'i |
| 特倫德拉格和北部 | Æ, æg, i, eig, jæ, e, eg | Du, dæ, dø, u, dæ'æ | Han,Hanj, hin, hån | Hun, hu, ho, a | Det, da, dæ, e, denj, ta | Vi, åss, oss, åkke, me, mi | Dåkk, dåkke, dåkker, dåkkæ, dere, ere, dykk, di | Dei, dem, dæm, 'em, di, r'ej |
不同方言的所有格代名詞
[编辑]| 地區 | 我的 | 你的 | 他的 | 她的 | 它的 | 我們的 | 你們的 | 他們的 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 書面挪威語 | Min, mi, mitt | Din, di, ditt | Hans | Hennes | dens, dets | Vår | Deres | Deres |
| 新挪威語 | Min, mi, mitt | Din, di, ditt | Hans | Hennar | Rarely used. When used: dess | Vår | Dykkar | Deira |
| 挪威東南部 | Min, mi, mitt, mø | Din, di, ditt | Hans, hannes, hanns, hass | Hennes, henners, hun sin, hos, hinnes | Dets, det sitt | Vårs, vørs, vår, 'år, våres | Deres, døres, | Dems, demmes, demma, demses, dem sitt, dommes |
| 西部和南部 | Min, mi, mitt | Din, di, ditt | Hans, hannes,hannas, høns, hønnes | Hennes,hons, hos, høvs, haus, hennar, hen(n)as | nonexistent or dens, dets | Vår, 'år, våres, våras, åkkas, åkka, aokan(s) | Deres, dokkars, dokkar, dåkas, dekan, dekans | Demmes, dies, dis, deisa, deis, daus, døvs, deira,
deira(n)s |
| 特倫德拉格和北部 | Min, mi, mitt, mæjn mett | Din, di, ditt, dij, dej'j | Hans, Hannjes, hanses, hannes, hanner, hånner | Hennes, hennjes, hunnes, henna, huns | Dets, det sitt | Vår, våkke, vår', våres, vårres | Deres, dokkers, dokkes, 'eras | Dems, demma, dæres, dæmmes, dæmmers |
文法
[编辑]書寫語言
[编辑]就像其他歐洲語言,挪威語有一個官方的諮詢的委員會──挪威語言會(Språkrådet)──挪威文化部決定和認可挪威語官方的文法、拼法和詞語。
例子
[编辑]以下通過幾個例句來對比書面挪威語和新挪威語。列表中還加入了其他的北日耳曼語支和西日耳曼語支的例句。
| 语言 | 例句 | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 我來自挪威。 | 他叫甚麼名字? | 這是一匹馬。 | 彩虹有很多顏色。 | ||
| 丹麥語 | Jeg kommer fra Norge | Hvad hedder han? | Dette er en hest | Regnbuen har mange farver | |
| 國家挪威語 | Hva heter han? | ||||
| 書面挪威語 | Regnbuen har mange farger | ||||
| 新挪威語 | Eg kjem frå Noreg | Kva heiter han? | Dette er ein hest | Regnbogen har mange fargar/leter Regnbogen er mangleta | |
| 高地挪威語 | Regnbogen hev mange leter Regnbogen er manglìta | ||||
| 古諾爾斯語 | Ek kem frá Noregi | Hvat heitir hann? | Þetta er hross/Þessi er hestr | Regnboginn er marglitr | |
| 冰島語 | Ég kem frá Noregi | Hvað heitir hann? | Þetta er hestur/hross | Regnboginn er marglitur | |
| 法羅語 | Eg eri úr Noregi/Norra | Hvussu eitur hann? | Hetta er eitt ross/ein hestur | Ælabogin hevur nógvar litir/ Ælabogin er marglittur | |
| 瑞典語 | Jag kommer från Norge | Vad heter han? | Detta är en häst | Regnbågen har många färger | |
| 古英語 | Ic cume fram Norwegan | Hwat hatþ he? | Þis is hors | Se regnboga hæfð manige hiw | |
| 德語 | Ich komme aus Norwegen | Wie heißt er? | Dieses (Das) ist ein Pferd | Der Regenbogen hat viele Farben | |
| 荷蘭語 | Ik kom uit Noorwegen | Hoe heet hij? | Dit is een paard | De regenboog heeft veel (vele) kleuren | |
| 南非語 | Ek kom van Noorweë af | Wat is sy naam? (Hoe heet hy? - more archaic and formal) | Dit is 'n perd | Die reënboog het baie kleure | |
| 西弗里斯語 | Ik kom út Noarwegen | Hoe hjit er? | Dit is in hynder | De reinbôge hat in protte kleuren | |
示例文本
[编辑]《世界人权宣言》1–3条:
| 书面挪威语 | 新挪威语 | 中文 |
|---|---|---|
| Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 2. Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet. Artikkel 3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. |
Artikkel 1.
Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør. Artikkel 2. Kvar einskild har krav på all den rett og fridom som fråsegna nemner, utan skilnad av noko slag på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk syn eller anna meining, nasjonalt eller sosialt opphav, eigedom, fødsel eller andre tilhøve. Den politiske stoda, lovverket eller dei internasjonale påboda eit land lever under, kan ikkje vere påskott til at det blir gjort skilnad på nokon i det landet eller området han høyrer til, anten landet har sjølvstende, står under tilsyn, er ikkje-sjølvstyrt eller sjølvstyret er avgrensa på nokon annan måte. Artikkel 3. Alle har rett til liv, fridom og personleg tryggleik. |
第一条
人人生而自由,在尊严和权利上一律平等。他们赋有理性和良心,并应以兄弟关系的精神相对待。 第二条 人人有资格享有本宣言所载的一切权利和自由,不分种族、肤色、性别、语言、宗教、政治或其他见解、国籍或社会出身、财产、出生或其他身分等任何区别。 并且不得因一人所属的国家或领土的政治的、行政的或者国际的地位之不同而有所区别,无论该领土是独立领土、托管领土、非自治领土或者处于其他任何主权受限制的情况之下。 第三条 人人有权享有生命、自由和人身安全。 |
參見
[编辑]參考文獻
[编辑]外部連結
[编辑]| 前罗马铁器时代 前500年–前100年 |
罗马铁器时代早期 前100年–100年 |
罗马铁器时代晚期 100年–300年 |
迁徙时期 300年–600年 |
中世纪前期 600年–1100年 |
中世纪 1100–1350年 |
中世纪后期[a] 1350年–1500年 |
近代早期 1500年–1700年 |
现代 1700年至今 | |
| 原始日耳曼语 | 西日耳曼语 | 厄尔米诺内语 (易北河日耳曼语) |
原始高地德语 | 古高地德语、 伦巴底语[b] |
中古高地德語 | 早期现代高地德语 | 高地德语各变种 | ||
| 标准德语 | |||||||||
| 伊斯特沃内语 (威悉-莱茵日耳曼语) |
原始法兰克语 | 古法兰克语 | 古中部德语 | 中古中部德语 | 早期现代中部德语 | ||||
| 中部德语各变种 | |||||||||
| 古低地法兰克语 (古荷兰语) |
早期林堡语 中古荷兰语 |
晚期林堡语 中古荷兰语 |
早期林堡语 | 林堡语 | |||||
| 早期 中古荷兰语 |
晚期 中古荷兰语 |
早期 现代荷兰语 |
荷兰语各变种 | ||||||
| 南非语 | |||||||||
| 因格沃内语 (北海日耳曼语) |
原始撒克逊语 (东南因格沃内语) |
古撒克逊语 | 中古低地德语 | 低地德语各变种 | |||||
| 盎格鲁-弗里西语 (西北因格沃内语) |
原始弗里西语 | 古弗里西语 | 中古弗里西语 | 弗里西语各变种 | |||||
| 原始英语 | 古英语 (盎格鲁-撒克逊) |
早期 中古英语 |
晚期 中古英语 |
近代英语 | 英语各变种 | ||||
| 早期苏格兰语[c] | 中古苏格兰语 | 苏格兰语各变种 | |||||||
| 北日耳曼语 | 原始诺尔斯语 | 卢恩 古西诺尔斯语 |
古冰岛语 | 晚期 古冰岛语 |
冰岛语 | ||||
| 古挪威语[d] | 古法罗语 | 法罗语 | |||||||
| 古诺恩语 | 诺恩语 | 灭绝[e] | |||||||
| 卢恩 古东诺尔斯语 |
中古挪威语 | 挪威语 | |||||||
| 早期 古丹麦语 |
晚期 古丹麦语 |
丹麦语 | |||||||
| 早期 古瑞典语 |
晚期 古瑞典语 |
瑞典語 | |||||||
| 达拉纳方言 | |||||||||
| 卢恩 古哥得兰语 |
早期 古哥得兰语 |
晚期 古哥得兰语 |
哥得兰语[f] | ||||||
| 东日耳曼语 | 哥特语 | (未证实哥特语方言) | 克里米亚哥特语 | 灭绝 | |||||
| 汪达尔语 | 灭绝 | ||||||||
| 勃艮第语 | 灭绝 | ||||||||
| |||||||||