-
1 port
I po:t noun1) ((usually without a or the) a harbour: The ship came into port; We reached port next morning.) havn2) (a town with a harbour: the port of Hull.) havnebyII po:t noun(the left side of a ship or aircraft: The helmsman steered the ship to port; ( also adjective) the port wing.) babordIII po:t noun(a strong, dark-red, sweet wine originally from Portugal.) portvinportvinIsubst. \/pɔːt\/portvinIIsubst. \/pɔːt\/1) ( også overført) havn2) havneby, havneplass3) tilfluktsstedany port in a storm i en nødssituasjon duger hva som helstport after stormy seas hvile etter livets striderport of loading lastehavnput into port legge til havnIIIsubst. \/pɔːt\/(sjøfart, luftfart) babordIVsubst. \/pɔːt\/1) ( spesielt skotsk) (by)port2) ( spesielt sjøfart) lasteport, ventil, koøye3) ( mekanikk) port (for damp e.l.)Vsubst. \/pɔːt\/( EDB) port, åpning (for forbindelse med annet utstyr eller innsetting av diskett e.l.)VIsubst. \/pɔːt\/ eller port arms1) ( militærvesen) forklaring: ferdigstilling med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulder2) ( gammeldags) (kropps)holdningat the port forklaring: med geværet på skrå fra venstre hofte til høyre skulderVIIverb \/pɔːt\/bare i uttrykkport the helm! legg roret babord!VIIIverb \/pɔːt\/( EDB) forklaring: overføre programvare fra ett system til et annetIXverb \/pɔːt\/( militærvesen) forklaring: holde gevær med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulderport arms! ferdig gevær! -
2 port 10
-
3 tack
tæk 1. noun1) (a short nail with a broad flat head: a carpet-tack.) nellik-/pumpespiker2) (in sewing, a large, temporary stitch used to hold material together while it is being sewn together properly.) tråklesting3) (in sailing, a movement diagonally against the wind: We sailed on an easterly tack.) baug4) (a direction or course: After they moved, their lives took a different tack.) kurs2. verb1) ((with down, on etc) to fasten (with tacks): I tacked the carpet down; She tacked the material together.) stifte, feste med småspiker2) ((of sailing-boats) to move diagonally (backwards and forwards) against the wind: The boat tacked into harbour.) baute, kryssefeste--------tråkleIsubst. \/tæk\/1) stift, liten spiker (med stort hode), tegnestift (amer.)2) ( tekstil) tråklesting, nest3) provisorisk festing (av noe)4) (sjøfart, på seil) hals, halsbarm5) ( sjøfart og overført) kurs, retning6) metode, taktikk, fremgangsmåte7) (sjøfart, vending opp mot vinden) baut, stagvending8) ( sjøfart) slag (under krysning)9) klebrighet, bindeevne10) seletøy, ridetøybe on the port\/starboard tack seile for babords\/styrbords halserhang by a tack henge i en trådIIsubst. \/tæk\/( hverdagslig) matIIIsubst. \/tæk\/skrap, smørjeIVverb \/tæk\/1) spikre, stifte, feste med stift2) tråkle, neste3) ( sjøfart) stagvende, krysse, baute4) ( overført) endre kurs, forandre taktikk5) ( om lov e.l.) tilføye, legge til, hefte påtack about ( sjøfart) stagvende, gå over stag krysse, bautetack to port seile for babords halser -
4 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
5 bow
I 1. verb1) (to bend (the head and often also the upper part of the body) forwards in greeting a person etc: He bowed to the ladies; They bowed their heads in prayer.) bukke; bøye hodet2) ((with to) to accept: I bow to your superior knowledge.) bøye seg for2. noun(a bowing movement: He made a bow to the ladies.) bukk; hodebøyning- bowedII 1. bəu noun1) (a springy curved rod bent by a string, by which arrows are shot.) bue2) (a rod with horsehair stretched along it, by which the strings of a violin etc are sounded.) bue3) (a looped knot of material: Her dress is decorated with bows.) sløyfe2. noun((often in plural) the front of a ship or boat: The waves broke over the bows.) baug, forskipbaug--------bueIsubst. \/baʊ\/bukking, nikking, bukk, nikkmake one's bow gjøre sin entré debutere gjøre sorti ( høytidelig) bukketake a bow ta imot applaus, bukke og takkeIIsubst. \/bəʊ\/1) runding, bøy, bue2) (pil)bue3) ( til strykeinstrument) bue4) ( musikk) bueføring5) rosett, sløyfe6) ( poetisk) regnbue7) ( hestesport) salbue8) (amer.) brilleinnfatning, brillestangdraw a long bow overdrive, ta litt hardt idraw the bow spenne buenhave two\/many strings to one's bow ha flere strenger å spille på, ha flere ressurser å ta avIIIsubst. \/baʊ\/1) (sjøfart, ofte flertall) baug, forstavn2) ( roing) forreste roer, baugmann3) ( roing) forreste åreon the port\/starboard bow på babord\/styrbord baugIVverb \/baʊ\/1) bukke, nikke, hilse med et bukk2) bøye, krøke3) bøye seg, underkaste segbow and scrape bukke og skrapebow down before bøye kne for, gjøre knefall forbe bowed down with være tynget av bugne avbow one's assent nikke samtykkendebow oneself out gå bukkende ut, gå ut med et bukkbow one's thanks bukke til takk, bøye hodet til takkbow somebody in\/out bukke noen inn\/ut, følge noen inn\/utbow to somebody bukke for noenbow to the inevitable finne seg i det uunngåeligeVverb \/bəʊ\/stryke, forklaring: spille med bue på strykeinstrument -
6 authority
o:'Ɵorətiplural - authorities; noun1) (the power or right to do something: He gave me authority to act on his behalf.) myndighet, autoritet2) (a person who is an expert, or a book that can be referred to, on a particular subject: He is an authority on Roman history.) ekspert, autoritet3) ((usually in plural) the person or people who have power in an administration etc: The authorities would not allow public meetings.) myndighetene4) (a natural quality in a person which makes him able to control and influence people: a man of authority.) autoritet, respekt•- authoritativeautorisasjon--------byrå--------kontorsubst. \/ɔːˈθɒrətɪ\/1) myndighet, makt, rett2) bemyndigelse, tillatelse, fullmakt3) myndighet, instans, styrelse4) autoritet, innflytelse, anseelse5) støtte, belegg, kilde• what is your authority for that statement?6) autoritet, ekspert, fagmenneske7) vitnesbyrdauthority on autoritet på, autoritet ithe authorities myndighetene, de styrendeauthority over myndighet over, makt overbe in authority ha maktenby authority of med tillatelse fracarry authority ha stor innflytelse, være av stor betydningexercise authority over bestemme over, råde overhave authority to do something ha tillatelse til å gjøre noehave something on good authority ha noe fra pålitelige kilder, ha noe fra et troverdig holdimpart authority to gi myndighet tilon one's own authority på eget ansvaron the authority of med støtte frathe competent authorities vedkommende myndighet, angjeldende myndighet -
7 gate
ɡeit(a metal, wooden etc doorlike object which closes) the opening in a wall, fence etc through which people etc pass: I'll meet you at the park gate(s). port, grind- gate-crasher
- gate-post
- gatewayportIsubst. \/ɡeɪt\/1) port (også ski), grind, bom (jernbane), sperre2) utgang (jernbane, flyplass), gate (jernbane, flyplass), portåpning, portutgang3) (fjell)overgang, pass (innkjøringsport til et land)4) ( overført) innkjøringsport, port5) luke, sluseport6) ( sport) publikumstall7) ( sport) publikumstilstrømning8) ( sport) billettinntekter9) (hesteveddeløp, også starting gate)startmaskin10) (skotsk, nordengelsk) gate, veifree gate gratis adganggive somebody the gate (amer., slang) gi noen sparken, sette noen på portenIIverb \/ɡeɪt\/(universitet, hverdagslig) gi portforbud, forklaring: forby noen å forlate college-området etter et visst klokkeslett -
8 door
do:1) (the usually hinged barrier, usually of wood, which closes the entrance of a room, house etc: He knocked loudly on the door.) dør2) (a means of achieving something: the door to success.) port, inngang•- doorknob- doorman
- doormat
- doorstep
- doorway
- on one's doorstepdørsubst. \/dɔː\/dør, port, inngang, døråpning• it is three doors away\/offbilen er kjørt frem\/bilen står klarbatter at an open door anstrenge seg til ingen nyttebe at death's door ligge for døden, være døden nærbeg from door to door tigge ved døreneclose the door against\/on ( overført) lukke døren for, utelukke muligheten forfrom door to door fra dør til dør, fra hus til huslay something at somebody's door gi noen skylden for noe, anklage noen for noeopen the\/a door to\/for ( overført) åpne døren \/ en dør for, gi muligheten forout of doors utendørs, i det frishow somebody the door vise noen (veien) utwithin closed doors bak lukkede dørerwithin doors innendørs, innewithout doors utendørs, ute (i det fri) -
9 gateway
-
10 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
11 save
I 1. seiv verb1) (to rescue or bring out of danger: He saved his friend from drowning; The house was burnt but he saved the pictures.) berge, redde2) (to keep (money etc) for future use: He's saving (his money) to buy a bicycle; They're saving for a house.) spare, legge til side3) (to prevent the using or wasting of (money, time, energy etc): Frozen foods save a lot of trouble; I'll telephone and that will save me writing a letter.) spare en for4) (in football etc, to prevent the opposing team from scoring a goal: The goalkeeper saved six goals.) redde (ballen)5) (to free from the power of sin and evil.) frelse6) (to keep data in the computer.) lagre2. noun((in football etc) an act of preventing the opposing team from scoring a goal.) redning- saver- saving
- savings
- saviour
- saving grace
- savings account
- savings bank
- save up II seiv preposition, conjunction(except: All save him had gone; We have no news save that the ship reached port safely.) unntatt, så nær som, bortsett fraberge--------frelse--------redde--------spare--------unntattIsubst. \/seɪv\/( sport) redningIIverb \/seɪv\/1) ( også sport) redde2) berge, bevare, verne, beskytte3) ( religion) frelse4) spare, legge unna, legge til side5) spare (på), legge (seg) opp6) spare (inn), spare seg, spare for, unngå• if you walk to the office, you will save spending money on bus fareshvis du går til jobben, sparer du bussutgifter7) holde av, reservere8) ( EDB) lagre9) nå, rekke, komme tidsnokcannot do something to save one's life kan ikke gjøre noe for alt i livetsave appearances bevare ansiktsaved by the bell reddet av gonggongensave from redde frasave one's bacon ( hverdagslig) redde skinnet, ro seg i landsave one's breath være stille, ikke si noe• please, save your breath for a minute!save oneself redde seg, komme seg unna spare seg, spare på kreftene sinesave one's pain spare seg bryderietsave one's pocket spare pengene sinesave one's skin eller save one's neck redde skinnetsave one's strength spare på kreftene (sine), samle kreftersave something out of the fire redde stumpenesave the best till the last spare det beste til sluttsave the day eller save the situation redde situasjonensave the tide (sjøfart, gammeldags) rekke inn og ut mens det er tidevannsave up for spare til, legge unna tilsave us! (Gud) bevare oss!IIIprep. \/seɪv\/(litterært, poetisk) unntatt, med unntak av, så nær som, bare ikkesave and except unntattsave for bortsett fra, unntatt, så nær somIVkonj. \/seɪv\/ eller save that(litterært, poetisk) unntatt, men, bortsett fra -
12 list
I 1. list noun(a series eg of names, numbers, prices etc written down or said one after the other: a shopping-list; We have a long list of people who are willing to help.) liste, fortegnelse2. verb(to place in a list: He listed the things he had to do.) føre liste/fortegnelse overII 1. list verb(to lean over to one side: The ship is listing.) krenge, ha slagside2. nounThe ship had a heavy list.) slagsideliste--------slagsideIsubst. \/lɪst\/1) liste, fortegnelse, opptegnelse2) ( militærvesen) tjeneste3) ( EDB) liste, kataloglist of fortegnelse overlist of sailings turliste (for båter)list of trains togtabellon the active list ( militærvesen) i aktiv tjenesteIIsubst. \/lɪst\/1) jare(kant)2) bånd, remse, strimmel, bordenter the lists gi seg inn i striden, ta opp kampen, våge en dystlists (tar verb i både entall og flertall, historisk, også overført) turneringsplassIIIsubst. \/lɪst\/(gammeldags, poetisk) lyst, ønske, begjærIVsubst. \/lɪst\/( sjøfart) slagsidelist to port slagside til babordVverb \/lɪst\/1) liste, føre opp (på liste), listeføre, sette opp på liste, skrive opp på liste2) sette opp en liste over, lage en fortegnelse over3) ( handel) notere, prissettelist at prissette tilVIverb \/lɪst\/1) sette lister på2) kanteVIIverb \/lɪst\/ (gammeldags, poetisk)1) lyste, ha lyst2) behage, ønske, villeVIIIverb \/lɪst\/( sjøfart) ha slagside, få slagside, krenge, ligge overIXverb \/lɪst\/gammeldags, poetisk for listen -
13 beam
bi:m 1. noun1) (a long straight piece of wood, often used in ceilings.) bjelke2) (a ray of light etc: a beam of sunlight.) (lys)stråle3) (the greatest width of a ship or boat.) dekksbjelke2. verb1) (to smile broadly: She beamed with delight.) smile strålende, stråle2) (to send out (rays of light, radio waves etc): This transmitter beams radio waves all over the country.) sende, stråle ut, kringkastebjelke--------stråleIsubst. \/biːm\/1) bjelke, bom, drager, stang2) stråle, lysstråle, strålebunt, lyskjegle3) elektronstrøm, radiosignal, radiokurs4) strålende smil5) ( i turn og på vev) bom6) (plog)ås7) vektstang8) ( på dampsmaskin) vippe9) ( zoologi) ugrenet takk, gevirstang (hos hjort)abaft the beam ( sjøfart) aktenfor tversbeam aerial eller beam antenna stråleantenne, retningsantennebefore the beam ( sjøfart) forut for tversbe off the beam ( hverdagslig) være ute av kurs, være utenfor, være på villsporbe on the beam ( hverdagslig) være på rett kurs, følge med, være våken, være på rett sporbroad in the beam ( hverdagslig) bred over hoftene, bred over bakenon the starboard\/port beam ( sjøfart) tvers over styrbord\/babordplough beam ( jordbruk) plogåsride the beam ( luftfart) følge ledestrålenIIverb \/biːm\/1) utstråle, sende (ut) (stråler, radiobølger e.l.)2) rette inn (ved hjelp av retningsantenne)3) stråle, skinnebeam (up)on someone eller beam at someone se på noen med et strålende smilbeam with happiness stråle av lykke -
14 entry
'entriplural - entries; noun1) ((an) act of coming in or going in: They were silenced by the entry of the headmaster.)2) (the right to enter: We can't go in - the sign says `No Entry'.)3) (place of entrance, especially a passage or small entrance hall: Don't bring your bike in here - leave it in the entry.)4) (a person or thing entered for a competition etc: There are forty-five entries for the painting competition.)5) (something written in a list in a book etc: Some of the entries in the cash-book are inaccurate.)debut--------entré--------inngangsubst. \/ˈentrɪ\/1) det å gå inn, det å komme inn, inntreden, inntog, innmarsj2) dør, port, forhall, inngangsparti3) adgang, tillatelse til å gå inn, tillatelse til å komme inn4) ( i konkurranse) det å delta, deltakelse, påmelding5) (i dagbok, kassabok e.l.) innføring, postering, notis6) ( i ordbok e.l.) oppslagsord, stikkord, artikkel7) tollangivelse, tolldeklarasjon8) ( jus) overtakelse, tiltredelsebill of entry tolldeklarasjonbookkeeping by double entry dobbel bokføring, dobbelt bokholderibookkeeping by single entry enkel bokføringentries close... påmeldingsfristen går ut...påmeldingsfristen går ut 19. maientry of\/on ( jus) overtakelse av, tiltredelse avforcible entry innbrudd, ta noe utrettmessig i besittelse gjennom makt (jus)main entry hovedartikkelmake an entry of føre\/skrive inn, bokføremake one's entry gjøre sin entré holde sitt inntogNo Entry adgang forbudt! ( samferdsel) innkjørsel forbudt -
15 vintage
'vinti‹(a wine from) the grape-harvest of a certain (particularly good) year: What vintage is this wine?; a vintage year (= a year in which good wine was produced); vintage port (= port from a vintage year). (god) årgangIsubst. \/ˈvɪntɪdʒ\/1) vinhøst2) ( av vin eller overført) (fin) årgang3) ( poetisk) vinIIadj. \/ˈvɪntɪdʒ\/av fin (gammel) årgangvintage rock-'n'-roll musikk fra rockens gullalder -
16 wicket
'wikit1) (a hoop through which the balls are driven in the game of croquet or at which the ball is bowled in cricket.) (krokket)bøyle2) (the ground between two sets of these rods: The wicket has dried out well.)3) (the ending of a batsman's period of batting: They scored fifty runs for (the loss of) one wicket.)•subst. \/ˈwɪkɪt\/2) (amer., på post- eller billettkontor) luke3) ( i cricket) gjerde, midtfelt (feltet mellom de to gjerdene)4) (amer., krokket) bøylekeep wicket ( cricket) være gjerdevaktlose a wicket ( cricket) få en slagmann slått ut -
17 customs
1) ((the government department that collects) taxes paid on goods coming into a country: Did you have to pay customs on those watches?; He works for the customs; ( also adjective) customs duty.) toll(vesen)2) (the place at a port etc where these taxes are collected: I was searched when I came through customs at the airport.) tollentoll--------tollvesenIsubst. \/ˈkʌstəmz\/ ( tar verb i flertall)1) ( også Customs) tollvesen, tolletat2) ( på grenseovergang) tollen, tollkontroll3) ( også custom duties) toll, avgift (på import)4) ( hverdagslig) tollereIIadj. \/ˈkʌstəmz\/toll-, som gjelder toll(vesenet), som er knyttet til toll(vesenet) -
18 strait
streit1) ((often in plural) a narrow strip of sea between two pieces of land: the straits of Gibraltar; the Bering Strait.) strede, sund2) ((in plural) difficulty; (financial) need.) nød, alvorlige økonomiske problemer•- strait-lacedsundIsubst. \/streɪt\/1) (geografi, også straits) sund, strede2) ( ofte straits) klemme, knipein a strait i knipein dire straits i alvorlige vanskeligheter, i en fortvilet situasjonIIadj. \/streɪt\/1) ( gammeldags) trang, smal2) rigorøs, streng, striktthe strait gate ( bibelsk) den trange port -
19 berth
bə:Ɵ 1. noun1) (a sleeping-place in a ship etc.) køye, soveplass2) (a place in a port etc where a ship can be moored.) bryggeplass, liggeplass2. verb(to moor (a ship): The ship berthed last night.) legge/klappe til kaiankerplassIsubst. \/bɜːθ\/1) ( i tog eller båt) (køye)plass, soveplass, liggeplass2) kaiplass, bryggeplass, ankerplass3) ( sjøfart) nok plass rundt en båt i sjøen, nok plass rundt en båt ved anker4) ( hverdagslig) plass, bås, stillingget a berth få hyregive something\/somebody a wide berth holde seg langt unna noe(n)load on the berth laste fra kai, laste ved kaiIIverb \/bɜːθ\/1) ( sjøfart) fortøye, legge til, bringe til kai, dokke, ankre opp2) skaffe køyeplass, ha køyeplass -
20 doorway
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
The development of the port of New-Orleans — is the title of a short geography/economic thesis presented in 1954 by Jacques Chirac (former president of French republic) to the Institut d Etudes Politiques de Paris (Sciences Po) , which he had entered three years before.The 182 page… … Wikipedia
The Port Service — Infobox Water transit name = Seabass / Yokohama Cruising image caption = Seabass at Port Side Park. locale = Yokohama, Kanagawa, Japan waterway = Port of Yokohama transit type = Seabus, excursion cruise ship lines = 1 water bus line, 3 excursion… … Wikipedia
The Port Arthur News — Infobox Newspaper name = The Port Arthur News caption = type = Daily newspaper format = Broadsheet foundation = March 17, 1897 owners = Community Newspaper Holdings Inc. publisher = Roger Underwood editor = Roger Cowles managing editor = Ashley… … Wikipedia
The Port of Peril — Infobox Book name = The Port of Peril title orig = translator = image caption = Dust jacket from the first edition author = Otis Adelbert Kline illustrator = J. Allen St. John cover artist = J. Allen St. John country = United States language =… … Wikipedia
Cygnet "The Port" — Infobox aus sport club | clubname = Cygnet fullname = Cygnet Football Club emblem = Port strip = founded = 1906 (as Lovett) sport = Australian rules football league = Southern Football League (Tasmania) ground = Cygnet Oval capacity = 2500 song … Wikipedia
Saving the Port — Infobox VG title= Saving the Port caption= developer= Multimedia Office of Tebyan publisher= distributor= designer= series= engine= version= released= Iran: genre= turn based strategy modes= single player ratings= platforms= Windows media=… … Wikipedia
Corps of the Port Captaincies - Coast Guard — The Corps of the Port Captaincies Coast Guard (Italian language: Corpo delle Capitanerie di porto Guardia costiera ) is the coast guard of Italy and is both a military. It is part of the Italian Navy under the Ministry of Infrastructure and… … Wikipedia
Captain of the Port — The Captain of the Port is an official who has different functions in the United Kingdom and the United States.United KingdomIn the Royal Navy, the Captain of the Port is the officer, usually with the rank of Captain, responsible for the day to… … Wikipedia
List of locations in the Port of London — Below are listed all wharves, docks, piers, terminals, etc of the Port of London, the majority of which lie on the River Thames, listed from upstream to downstream. Those marked with a † have at present the status of a safeguarded wharf. Those in … Wikipedia
Establishment of the port — Establishment Es*tab lish*ment, n. [Cf. OF. establissement, F. [ e]tablissement.] 1. The act of establishing; a ratifying or ordaining; settlement; confirmation. [1913 Webster] 2. The state of being established, founded, and the like; fixed state … The Collaborative International Dictionary of English
Port Authority of New York and New Jersey — Formation 1921 Type Port district Headquarters Corporate Headquarters … Wikipedia
