Hopp til innhold

Sergej Lavrov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sergej Lavrov
Født21. mars 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Moskva (Sovjetunionen)
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, minister, utenriksminister Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedMGIMO (–1972)
School No.1414 (–1966)
Ektefelle(r)Maria Lavrova
BarnEkaterina Vinokurova
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
Forent Russland
NasjonalitetSovjetunionen (–1991)
Russland (1991–)
Medlem avDet keiserlige ortodokse palestinaselskap
Utmerkelser
47 oppføringer
Æresordenen (1996)
4. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1998)
Honored Worker of the Diplomatic Service of the Russian Federation (2004)
Vennskapsordenen av andre klasse (2005)
3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2005)
Ordenen for vennskap mellom folkene (2006)
Storkors av Solordenen (2007)
Solordenen (2007)
Samveldeordenen (2007)
Vennskapsordenen (2009)
2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2010)
2. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden (2010)
Æresordenen (2010)
Sankt Mesrop Mashtots-ordenen (2010)
Vennskapsordenen av første klasse (2012)
Nordstjernens orden (2012)
1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen (2015)
1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2015)
Medal "For contribution to the creation of the Eurasian Economic Union" (2015)
Order of the Serbian Flag, 1st class (2016)
Hero of Labour of the Russian Federation (2020)
Stolypin Medal, 2nd class (2020)
Leopardordenen (2020)
Danakerordenen (2017)
Vennskapsordenen (2020)
Grand Cross of the Order of Saint Agatha (2019)[5]
Æresdiplom fra Russlands president (2010)
Sergij Radonezjskij-ordenen (2015)
Medaljen til minne om Republikken Kasakhstan 25 års uavhengighet
Makarios IIIs orden (2020)
Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø (2011–2022; avslutningsårsak: tilbaketrukket pris)[6]
Republikken Srpskas orden
Order "For Merit to Kaliningrad Oblast"
Ungarns fortjenstorden
Kommandør av Malis nasjonalorden
Abkasias orden for heder og ære
Burkina Fasos nasjonale orden
Andreasordenen (2025)[7]
Republikken Tatarstans fortjenstorden
Medal "100 years anniversary of the foundation of the Tatar Autonomous Soviet Socialist Republic"[8]
Řád svatého pravověrného velikého knížete Alexandra Něvského 1. třídy
1. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden
Order of the Leopard 1st class
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
Nettstedmid.ru Rediger på Wikidata
Signatur
Sergej Lavrovs signatur
Sergej Lavrov på Commons

Sergej Viktorovitsj Lavrov[a] (født 1950) er en russisk diplomat som er Russlands utenriksminister fra 24. februar 2004. Han er den lengstsittende utenriksministeren siden tsar-perioden.

Han var Russlands ambassadør til FN fra 22. september 1994 til 12. juli 2004.

Fram til Russlands krigføring mot Ukraina ble skalert opp til en fullskala invasjon 24. februar 2022, var Lavrov internasjonalt anerkjent som en særdeles dyktig diplomat og forhandler.[9] Han regnes som svært lojal til Vladimir Putin og har forsvart Russlands angrep på Ukraina. Lavrov har påstått at Russland ikke har invadert Ukraina[10] og har blitt sammenlignet med Mohammed Said al-Sahhaf («komiske Ali»).[11] Ifølge professor Jardar Østbø var trolig Lavrov mot annekteringen av Krim i 2014 og ønsket en diplomatisk løsning med Ukraina i 2022.[12] Lavrov var trolig ikke informert om okkupasjonen av Krym før operasjonen var i gang.[13]

Han er under personlige sanksjoner i Norge,[14] Den europeiske union, USA, Canada,[15] Storbritannia, Australia og Japan[16] for sin rolle i Russlands invasjon av Ukraina.

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Lavrov ble født i Moskva den 21. mars 1950 av en armensk far fra Tbilisi, Georgia og en russisk mor fra Noginsk. Farens opprinnelige etternavn var Kalantaryan.[17][18][19] Moren hans jobbet i det sovjetiske departementet for utenrikshandel. Ettersom favorittfaget hans på skolen var fysikk, hadde Lavrov tenkt å studere ved Russlands Nasjonale Atomforskingsinstitutt eller Moskvas Institutt for Fysikk og Teknologi, men begynte heller å studere på MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972. På MGIMO studerte han internasjonale relajsoner, og han lærte seg singalesisk og dhivehi. Han lærte seg også engelsk og fransk, men har uttalt at han ikke behersker fransk flytende. Mens han var student ved MGIMO, ble han og flere medstudenter sendt for å hjelpe til å bygge Ostankinotårnet i Moskva.

Etter tre år med studier, giftet Lavrov seg. Han har én datter.

I forbindelse med sanksjoner innført i 2022 kom hans antatte elskerinne og hennes datter (lukseriøst bosatt i London) i britiske myndigheters søkelys. Som ledd i sanksjonene fikk Polina Kovaleva sine eiendeler i London frosset.[20][21][22]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Sovjetisk diplomat på Sri Lanka (1972–1975)

[rediger | rediger kilde]

Lavrov ble uteksaminert fra MGIMO i 1972. Reglene den gang da sa at man var nødt til å jobbe for utenriksdepartementet i en periode etter man hadde gått på MGIMO. Lavrov ble ansatt på ambassaden på Sri Lanka som rådgiver, ettersom at han allerede hadde spesialisert seg på landet. På denne tiden hadde Sovjetunionen og Sri Lanka et godt handels og- økonomisamarbeid. Lavrov sine oppgaver var å kontinuerlig analysere situasjonen i landet, samtidig som han var oversetter og personlig sekretær og assistent for Rafiq Nishonov, som senere skulle bli førstesekretær for kommunistpartiet i Usbekistan.

Fra 1976 til 1981 arbeidet han i utenriksdepartementet i Moskva og fra 1981 til 1988 i den sovjetiske FN-delegasjonen i New York. I 1988 vendte han tilbake til Moskva og arbeidet i det russiske utenriksdepartementet, fra 1992 som viseutenriksminister. I 1994 ble han Russlands FN-ambassadør, noe han var i ti år.

Russisk utenriksminister (2004–)

[rediger | rediger kilde]

Den 9. mars 2004 utnevnte daværende president Vladimir Putin ham til utenriksminister i samband med en større utskifting av regjeringa for det russiske presidentvalget. I januar 2005 uttalte Lavrov at Russland anerkjente Georgias og Ukrainas rett til å føre sin egen utenrikspolitikk og at Russland ikke ville blande seg inn i disse.[23]

I 2010 undertegnet utenriksminister Jonas Gahr Støre og Lavrov overraskende en erklæring om at landene var enig om en delelinje i Barentshavet basert på en kompromiss mellom Norges og Russlands krav. Den gode relasjonen mellom landene og mellom Støre og Lavrov personlig medvirket til at avtalen kom på plass.[24]

Russlands invasjon av Ukraina i 2022

[rediger | rediger kilde]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 hevdet Lavrov at Russland ikke hadde angrepet Ukraina[25] (bare gjennomført en spesiell militæroperasjon),[26] at Russland ikke hadde noe annet valg enn å angripe,[27] at Russland har et plettfritt rykte,[28] og at Vesten støtter et folkemord i Ukraina.[29] Lavrov har blitt beskyldt for å lyve ved flere anledninger.[30][31][32][33][34]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 holdt Lavrov en tale i Forente Nasjoners nedrustningskonferanse 1. mars. De andre representantene snudde ryggen til i protest mot invasjonen. Senere samme dag holdt han en tale i FNs Menneskerettighetsråd, der han begrunnet Russlands angrep med at Ukraina skulle ha brutt menneskerettigheter. Han hevdet at Ukraina skulle ha undertrykt den russiske minoriteten i Ukraina. Titalls tilhørere forlot salen i protest mot hva de så på som løgner. Ukrainas representant Sergiy Kyslytsya sa han heller ville lytte til Russland under en rettssak om krigsforbrytelser.[35][36]

Lavrov har mange ganger hevdet at Russland ikke angriper sivile mål med hensikt.[37][38] I Ukraina har Russland angrepet mer enn 3000 mål innen helsevesen,[39] mer enn 4000 skoler og universiteter,[40] mer enn 2.5 millioner boliger,[41] og mer enn 700 kirker.[42]

Frakjent æresdoktorgrad

[rediger | rediger kilde]

I 2011 ble Lavrov utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø for sin innsats for å på plass en avtale om en delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet. Ifølge universitetsstyrets begrunnelse fikk han den tildelt sammen med Jonas Gahr Støre for at «Lavrov har satt nordområdene på det internasjonale kartet gjennom en målrettet og bevisst satsing, og det politiske fokuset på nord har bidratt til å endre folks oppfatning av Nord-Norge». 28. februar 2022 ble han frakjent graden grunnet hans rolle i Russlands invasjon av Ukraina.[43][44] Dette er første gang en æresdoktorgrad har vært tilbaketrukket i Norge; Lavrov er den andre personen som har blitt frakjent en doktorgrad i Norge (etter Jon Sudbø).[45]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ russisk: Сергей Викторович Лавров

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Munzinger Personen, oppført som Sergej Lawrow, Munzinger IBA 00000024845, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Discogs, Discogs artist-ID 5500534, oppført som Sergei Lavrov[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergej Wiktorowitsch Lawrow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lawrow-sergej-wiktorowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Social Networks and Archival Context, oppført som Sergey Lavrov, SNAC Ark-ID w6b87h3w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Лавров удостоен государственной награды Сан-Марино», besøkt 11. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ TV 2 Direkte, Karen Anna Kleppe, «Lavrov fråtas æresdoktortittel ved UiT», verkets språk nynorsk, utgitt 28. februar 2022, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ static.kremlin.ru[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ rais.tatarstan.ru[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ «Sergej Lavrov». Store Norske Leksikon. Besøkt 6. mars 2024.
  10. ↑ «Ukraine war: Russia 'did not attack Ukraine' says Lavrov after meeting Kuleba». Euronews.
  11. ↑ «Dette er det gode mot det onde». VG.
  12. ↑ Skeie, Kari (12. mars 2022). «Creme de la Kreml». NRK. Besøkt 12. mars 2022.
  13. ↑ Tolstrup, Jakob (7. oktober 2015). «Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt». Nordisk Østforum. 3. 29: 271–288. ISSN 0801-7220. doi:10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-03. Besøkt 31. juli 2025.
  14. ↑ «Veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina» Norges Regjering (28. oktober 2024)
  15. ↑ «Ukraine invasion: West imposes sanctions on Russia's Putin and Lavrov». BBC.
  16. ↑ S.A, Telewizja Polska. «‘Mr. Lavrov is coming here to lie,’ says Polish FM at OSCE meeting». tvpworld.com (på engelsk). Besøkt 6. februar 2026.
  17. ↑ «Armenian who Was Born on Ararat Street: Sergey Lavrov – the Unsurpassed Diplomat». armedia.am. 11. februar 2023. Arkivert fra originalen 24. september 2021. Besøkt 23. oktober 2023.
  18. ↑ Lyons, Kate (22. april 2015). «Cher, Kim Kardashian and Andre Agassi: Armenia's A-list diaspora». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2023.
  19. ↑ Waal, Thomas de (10. september 2010). The Caucasus: An Introduction (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-975043-6.
  20. ↑ Grierson, Jamie (11. mars 2022). «MPs call for sanctions on UK ‘second family’ of Sergei Lavrov». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. juli 2025.
  21. ↑ Daly, Max (11. mars 2022). «Inside the Lavish London Lifestyle of Sergey Lavrov’s Stepdaughter». VICE (på engelsk). Besøkt 31. juli 2025.
  22. ↑ Porter, Tom. «UK sanctions daughter of Russia's foreign minister, who somehow bought a $5 million apartment in London in cash aged 21». Business Insider (på engelsk). Besøkt 31. juli 2025.
  23. ↑ Skogan, Johan Kristen (red.) (2005). Hva nå USA og Europa?. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 8205348960.
  24. ↑ Gjerde, Kristian Lundby; Fjæstad, Kristin (11. september 2013). ««Det meste er nord»: Støres største satsing». IP. 3. 71: 385–395. ISSN 0020-577X. doi:10.18261/ISSN1891-1757-2013-03-06. Besøkt 31. juli 2025.
  25. ↑ «Kremlin’s Lavrov Somehow Manages to Say ‘We Didn’t Attack Ukraine’ With Straight Face», The Daily Beast, 10. mars 2022
  26. ↑ «Ukraine War: Russian Foreign Minister Sergei Lavrov fact-checked» (på engelsk). 16. juni 2022. Besøkt 31. juli 2025.
  27. ↑ «Ukraine War: West Wants To Destroy Russia, Had No Choice, Says Foreign Minister Sergey Lavrov», Outlook India, 25. september 2022
  28. ↑ «Lavrov told the BBC: Russia is Not Ashamed» Arkivert 14. oktober 2022 hos Wayback Machine., Novinete, 17. juni 2022
  29. ↑ «Sergej Lavrov fyrer løs», Dagbladet, 30. januar 2023
  30. ↑ «Hva skal man gjøre med sånne som plutselig bare juger?», Aftenposten, 15. mars 2022
  31. ↑ «- Troverdighet i ruiner», Dagbladet, 25. mars 2022
  32. ↑ «Bjørnar Moxnes: – Sergej Lavrov er en løgner», ABC nyheter, 26. april 2022
  33. ↑ «"Sjefløgner" og "Putins håndlanger"», Dagbladet, 3. mai 2022
  34. ↑ «Russisk FN-topp trekker seg i protest: – Aldri skammet meg så mye», Finansavisen, 23. mai 2022
  35. ↑ «Lavrov anklager Ukraina for å ville skaffe seg atomvåpen», ABC nyheter, 1. mars 2022
  36. ↑ «Russian isolation exposed in mass walkout from Sergei Lavrov’s UN speech», Evening Standard, 1. mars 2022
  37. ↑ «Russia does not intentionally target civilians in Ukraine, says Lavrov» Reuters (30. juni 2023)
  38. ↑ «Lavrov: Russia never deliberately struck non-military targets Fact checking minister’s remarks amid latest attack on Kyiv» Caliber (28. august 2025)
  39. ↑ "Ukraine: Over 3,000 attacks on healthcare since full-scale Russian invasion", United Nations (May 8, 2026)
  40. ↑ "7 million children of war in Ukraine" Ukrainian Ministry of Education (Retrieved June 16, 2026)
  41. ↑ "Ukraine faces ‘unprecedented housing crisis’" United Nations (November 16, 2025)
  42. ↑ "Hundreds of Churches Destroyed by Russian Forces in Ukraine" International Christian Concern (March 6, 2026)
  43. ↑ "UiT fratar Lavrov æresdoktorat", VG, 28. februar 2022
  44. ↑ Larsen, Hege (28. februar 2022). «Styret tar fra Lavrov æresdoktoratet ved UiT». khrono.no. Besøkt 28. februar 2022.
  45. ↑ Finnset, Knut Anders (28. februar 2022). «UiT fjerner Sergej Lavrov som æresdoktor ved universitetet». NRK. Besøkt 17. mars 2022. «For første gang i historien har et norsk universitet tatt tilbake tittelen fra en æresdoktor.»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sergej_Lavrov&oldid=25980154»