Hopp til innhold

Datasenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et datasenter er et fysisk anlegg som brukes til datalagring, dataprosessering eller dataoverføring.[1] Datasentre er nødvendige for en rekke forskjellige formål, som f.eks. lagring av skattedata, helseopplysninger og TikTok-videoer, for utvinning av kryptovaluta, for å trene og drifte språkmodeller som ChatGPT og for å gjøre tunge beregninger som er nødvendige for vaksineutvikling eller analyser av klimadata.

Datasentre i Norge

[rediger | rediger kilde]

Norge er et attraktivt land for etablering av datasentre på grunn av landets kjølige klima og grønne energi, og 2020-årene har sett et «data rush», særlig i Nord-Norge.[2] Det er økende skepsis mot datasentre blant politikere og lokalbefolkning på grunn av svært høyt strømforbruk, ødeleggelse av store naturområder og brutte løfter om arbeidsplasser.[3] Fra 2016 fikk datasentrene en redusert elavgift av Solberg-regjeringen, og året etter kom flere anlegg under ordningen. I 2018 la regjeringen frem en strategi for å gjøre Norge attraktivt for store datasentre, også for internasjonale aktører.[4][5] Støre-regjeringen publiserte en strategi for datasentre i 2025 som legger til grunn at datasentre er kritisk digital infrastruktur, og som krever at alle datasentre skal registeres hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fra 1. juli 2025.[1]

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Bygging av datasentre har forårsaket kontroverser rundt om i verden. Miljøorganisasjoner, naboer og andre har uttrykt bekymring både for hvordan store naturområder må vike plass for store industrianlegg, og for hvordan driften av datasentre vil påvirke miljøet negativt.[6][7] Driften av datasentre er svært energikrevende, og blant annet i Norge har det blitt påpekt at utbyggingen av datasentre skjer blant annet uten en samlet plan fra myndighetenes side over hvordan tilgangen på kraft skal reguleres, og uten krav om gjenbruk av den energien som restvarme fra datasenteranleggene utgjør.[8][7]

Et datasenter på Hamar som skal brukes til TikTok er beregnet å skulle bruke 1% av Norges totale strømforbruk.[9] Energibruksrapporten til NVE for 2025 anslår at datasentre vil bruke 6 terrawatttimer innen 2030.[10] I USA har staten Virginia flest datasenter, der Amazon er den største aktøren. I byen Ashburn i Virginia sto i 2026 over 100 år gamle trær i fare for å bli hogd ned til fordel for strømledninger som skal gå 56 meter over bakken i en høyspentmast. Masten skal føre strøm til de mange datasenterene i området.[11]

En meningsmåling i Klassekampen den 10. august 2026 viste at et flertall på 44 prosent av befolkningen var mot bygging av datasentre i Norge, mens 30 prosent var for.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Datasenternæringa - ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg (Nasjonal strategi). Oslo: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. 2025. s. 9.
  2. ↑ Frenzel, Janna (2023). «Data Rush: How 'Green' Computing is Opening Up a New Frontier in Arctic Norway». I White, Darcy; Peck, Julia; Goldie, Chris. Disturbed Ecologies: Photography, Geopolitics, and the Northern Landscape in the Era of Environmental Crisis. Transcript Verlag. s. 75.
  3. ↑ Tvilde, Kari Nygard (1. desember 2023). «Nå har Green Mountain åpnet stort datasenter i Innlandet og TikTok etablerer seg i Norge». NRK. Besøkt 9. juni 2026.
  4. ↑ Geir Jørgensen (3. august 2026). «Høyre og FrP åpnet døren for datasentrene» (på norsk). Partiet Rødt.
  5. ↑ «Norge som datasenternasjon» (PDF) (på norsk). Nærings- og fiskeridepartementet. 23. februar 2018.
  6. ↑ Mjelva, Anne (10. januar 2021). «NVG Går mot Google datasenter på Gromstøl». Telemark. Besøkt 9. juni 2026. «Naturvernforbundet i Grenland støtter ikke etablering av datasenter på Gromstul, og uttrykker sterk skepsis til konsekvensutredning for kjølevann, basert på usikkerheten i tallgrunnlaget. Vi mener også at konsekvensrapporten ikke kan aksepteres som tilstrekkelig grunnlag for behandling av detaljregulering av kjølevann til Gromstul, uten at behov for kjølevann er dokumentert, og langtidsvirkning av utslipp er utredet.»
  7. 1 2 Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet (5. november 2025). «Vi trenger en pause for nye datasentre i Norge - Altinget». www.altinget.no. Besøkt 9. juni 2026. «Interessen for å bygge datasentre i Norge er enorm, og situasjonen er helt ute av kontroll. | Ifølge Statnett utgjør store nye datasentre over 40 prosent av alle prosjekter som venter på tilknytning til nettet. I alt 96 datasentre står nå i kø for å få tildelt mer kraft. | Samlet ønsker datasentrene i Norge en installert effekt på godt over 7.000 MW. Det er et tall de fleste ikke kan forstå, men det betyr et årlig kraftforbruk på hele 65 TWh hvis anleggene går for fullt. Det er en kraftmengde som tilsvarer halvparten av alt kraftforbruk i dagens Norge. | Sagt på en annen måte, er kraftkravet fra datasentrene nesten dobbelt så mye som strømforbruket i alle landets husholdninger, eller nesten dobbelt så mye som totalforbruket i øvrig landbasert kraftkrevende industri. Vi kan selvsagt ikke bare gi dem dette. [---] Mange datasentre er også planlagt i naturområder. Ifølge Naturavtalen skal vi verne og restaurere natur, ikke nedbygge natur. De fleste store datasentrene er heller ikke planlagt for å utnytte overskuddsvarmen, som eksempelvis kunne vært brukt til oppvarming av bygg, dersom de var plassert på et fornuftig sted. Bruk av overskuddsvarme burde være et selvfølgelig krav for ethvert nytt datasenter.»
  8. ↑ Hao, Karen (1. mars 2024). «AI Is Taking Water From the Desert». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 9. juni 2026. «Microsoft operates more than 300 data centers around the world, and in 2021 declared itself “on pace to build between 50 and 100 new datacenters each year for the foreseeable future.” The dual task of laying down those new facilities and making them sustainable has fallen to Noelle Walsh, the head of Microsoft’s data-center division. [---] Public data hint at the potential toll of this approach. Researchers at UC Riverside estimated last year, for example, that global AI demand could cause data centers to suck up 1.1 trillion to 1.7 trillion gallons of fresh water by 2027. A separate study from a university in the Netherlands, this one peer-reviewed, found that AI servers’ electricity demand could grow, over the same period, to be on the order of 100 terawatt hours per year, about as much as the entire annual consumption of Argentina or Sweden.»
  9. ↑ Vogt, Line Fosser (13. mars 2023). «Datasenter vil bruke enorme mengder strøm – LO-forbund reagerer». NRK. Besøkt 9. juni 2026.
  10. ↑ Spilde, Dag; Magnussen, Ingrid Helene; Langseth, Benedicte (2025). Energibruksrapporten 2025 (PDF) (NVE Rapport nr 28/2025). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). s. 14. ISBN 978-82-410-2503-7. Besøkt 9. juni 2026.
  11. ↑ Ragnhild Vartdal (3. august 2026). «Aukande motstand mot datasenter i USA: – Det er ei skam» (på norsk). NRK. Besøkt 4. august 2026.
  12. ↑ Kristensen Vangsnes, Eivin (10. august 2026). «Datasentre får motstand». Klassekampen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Datasenter&oldid=25916449»