Sjå kjelda til Libanon

{{landboks
|namn = Republikken Libanon
|andre namn = {{lang|ar|{{ikkjekursiv|الجمهوريّة البنانيّة}}<br />Al Jumhuriyah al Lubnaniyah}}
|adjektiv = libanesisk
|riksvåpen = Coat of Arms of Lebanon.svg
|riksvåpenstorleik = 70
|flagg = Flag of Lebanon.svg{{!}}border
|motto = Ikkje noko
|nasjonaldag = 22. november
|nasjonalsong = [[Koullouna Lilouataan Lil Oula Lil Alam]]
|hovudstad = Beirut
|styresett = [[Parlamentarisk]] [[republikk]]
|statsoverhovudtype = [[President]]
|statsoverhovud = Joseph Aoun
|statsminister = Nawaf Salam
|grunnlagdtype = Sjølvstende{{ikkjefeit| frå<br />[[Frankrike]]}}
|grunnlagd = [[22. november]] [[1943]]
|vassareal = 1,6&nbsp;%
|valuta = [[Libanesisk pund]]
|tidssone = [[UTC]] +2
|retningsnummer = +961
|domene = .lb
}}
'''Libanon''',{{mrk|[[arabisk]] لبنان, ''Libnān'' eller ''Lubnān'', [[arameisk]] לבנאנ}} offisielt '''Republikken Libanon''',{{mrk|{{språk-ar|الجمهورية اللبنانية|Al-Jumhūrīyah Al-Libnānīyah}} }} er eit land i [[Vest-Asia]]. Det grensar til [[Syria]] i nord og aust og [[Israel]] i sør. Libanon ligg ved den kulturelle krossvegen mellom [[Middelhavet]] og det [[Arabia|arabiske]] innlandet og dette har diktert [[Libanesisk historie|den rike historia til landet]] og forma ein mangfaldig religiøs og etnisk [[libanesisk kultur|kulturidentitet]].<ref>{{cite book |last=McGowen |first=Afaf Sabeh |editor-last=Collelo |editor-first=Thomas |title=Libanon: A Country Study |chapter=Historical Setting |series=Area Handbook Series |edition=3rd |location=Washington, D.C. |publisher=The Division |publication-date=1989 |oclc=18907889 |url=http://hdl.loc.gov/loc.gdc/cntrystd.lb |accessdate=24. juli 2009}}</ref> Trass i den vesle storleiken til landet<ref>{{cite news|date=24 August 2011|title=Lebanon country profile|work=[[BBC News]]|url=https://www.bbc.co.uk/news/mobile/world-middle-east-14647308|url-status=live|access-date=21 June 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20181016155447/https://www.bbc.co.uk/news/mobile/world-middle-east-14647308|archive-date=16 October 2018}}</ref> er libanesisk kultur kjend både i Midtausten og i verda, styrka av den store libanesiske diasporaen.

Dei tidlegaste arkeologiske funna etter sivilisasjon i Libanon går attende meir enn sju tusen år, før skriftleg historie.<ref name="byblos">{{cite book |title=Cities of the Middle East and North Africa |last1=Dumper |first1=Michael |last2=Stanley |first2=Bruce E. |last3=Abu-Lughod |first3=Janet L. |year=2006 |publisher=Afvt.-CLIO |isbn=1-57607-919-8 |page=104}}</ref> Libanon var heimstaden til [[Fønikia|fønikarane]], ein maritim kultur som florerte i over tusen år (ca. 1550–539 fvt.). I 64 fvt. kom regionen under [[Romarriket]], og vart etter kvart eit av dei leiande sentera for [[kristendom]] i riket. I [[Libanonfjella]] vart klostertradisjonen kalla [[den maronittiske kyrkja]] grunnlagd. Då dei [[muslim]]ske [[arabar]]ane erobra regionen, held maronittane på religionen og identiteten sin. Ei ny religiøs gruppe, [[drusarane]], oppstod òg i Libanonfjella, eit religiøst skilje som varte i mange hundreår. Under [[krosstoga]] fekk maronittane igjen kontakt med [[den katolske kyrkja]] og danna eit fellesskap med [[Roma]]. Banda dei knytte med latinarane har påverka regionen inn i moderne tid.

Regionen kom etter kvart under [[Det osmanske riket]], eit politisk rike som eksisterte frå 1299 til 1923. Då riket kollapsa etter [[fyrste verdskrigen]], vart dei fem provinsane som utgjer dagens Libanon gjevne til [[Frankrike]] som [[Det franske mandatet i Libanon|eit mandatområde]]. Franskmennene utvida grensene i [[Libanonfjella guvernement|Libanonfjella]], som stort sett var folkesett av maronittar og drusarar, og inkluderte fleire muslimar. Libanon fekk sjølvstende i 1943, og oppretta eit unikt politisk system – [[Konfesjonalisme|«konfesjonalisme»]] – som er ein [[konsosieralisme|maktfordelingsmekanisme]] basert på religiøse samfunn. [[Bechara El Khoury]] (den første sjølvstendige, libanesiske [[libanesisk president|president]]en), [[Riad El-Solh]] (den første libanesiske [[libanesisk statsminister|statsministeren]]) og [[Emir Majid Arslan II|Emir Majid Arslan]] (den første libanesiske [[libanesisk forsvarsminister|forsvarsministeren]]) vert rekna som grunnleggjarane av den moderne libanesiske republikken og er nasjonalheltar for å ha gjeve landet sjølvstende. Dei franske soldatane trekte seg ut av Libanon i 1946.<ref name="dos-2011-12-01">{{cite web |url=http://www.state.gov/outofdate/bgn/lebanon/191951.htm |title=Background Note: Lebanon |publisher=U.S. Department of State |date=1. desember 2011 |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

Libanon var fyrst eit relativt stabilt land.<ref name="dos-2010-03-222">{{cite web|date=22 March 2010|title=Background Note: Lebanon|url=https://2009-2017.state.gov/outofdate/bgn/lebanon/149912.htm|access-date=4 October 2010|publisher=U.S. Department of State}}</ref> Stabiliteten var kortlivd og enda med utbrotet av [[den libanesiske borgarkrigen]] (1975–1990) mellom ulike politiske og sekteriske partar. Delar av landet vart også utsett for utanlandsk militær okkupasjon av Syria frå 1976 til 2005 og av Israel frå 1985 til 2000. Før borgarkrigen hadde landet ein relativt roleg periode med velstand, driven av turisme, jordbruk, handel og bankverksemd.<ref name="dos-2010-03-22">{{cite web|url=http://www.state.gov/outofdate/bgn/lebanon/149912.htm |title=Background Note: Lebanon |publisher=U.S. Department of State |date=22. mars 2010 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> På grunn av økonomisk makt og mangfald vart Libanon i glanstida kjend som «det austlege [[Sveits]]».<ref>{{Cite news| url=http://www.atimes.com/atimes/Middle_East/II05Ak01.html| title=Lebanon douses a terrorist fire| last=Moubayed| first=Sami| date=5. september 2007| work=[[Asia Times]]| accessdate=3. juli 2014| archive-date=2016-08-10| archive-url=https://web.archive.org/web/20160810021723/http://www.atimes.com/atimes/Middle_East/II05Ak01.html| url-status=yes}}</ref> Mange turistar kom til hovudstaden, [[Beirut]], som vart kalla «Midtaustens Paris».<ref name="tourism">{{cite web| url=http://www.chron.com/default/article/Libanon-hopes-for-stability-so-tourism-industry-1895818.php| author=Anna Johnson|year=2006| title=Lebanon: Tourism Depends on Stability| accessdate=3. juli 2014}}</ref> Mot slutten av krigen vart det gjort store forsøk på å gjenoppfriske økonomien og bygge opp att den nasjonale infrastrukturen.<ref>{{cite web| url=http://www.acdi-cida.gc.ca/lebanon#3| title=Lebanon: Country Profile| publisher=[[Canadian International Development Agency]]| accessdate=3. juli 2014| archive-date=2008-05-30| archive-url=https://web.archive.org/web/20080530095337/http://www.acdi-cida.gc.ca/lebanon#3| url-status=yes}}</ref>

Libanon er eit [[utviklingsland]], rangert som nummer 92 på [[Human Development Index]], eit av dei høgaste i den arabiske verda utanom dei oljerike landa i Persiabukta.<ref>{{cite web|title=World Economic Situation and Prospects (WESP) Statistical Annex: Country Classification|url=https://www.un.org/en/development/desa/policy/wesp/wesp_current/2012country_class.pdf|access-date=28 September 2020|website=un.org}}</ref> Det er vorte klassifisert som eit øvre mellominntektsland.<ref>{{cite web|title=World Economic Situation and Prospects (WESP) Statistical Annex: Country Classification|url=https://www.un.org/en/development/desa/policy/wesp/wesp_current/2012country_class.pdf|access-date=28 September 2020|website=un.org}}</ref> Den libanesiske likviditetskrisa, korrupsjon og andre utfordringar har ført til valutakollaps, politisk ustabilitet, varemangel, høg arbeidsløyse og fattigdom.<ref>{{cite web|date=2020|title=Lebanon: Why the country is in crisis|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-53390108|access-date=10 October 2021|website=bbc.com|publisher=British Broadcasting Corporation}}</ref> Libanon er eit av grunnleggjarlanda til [[Dei sameinte nasjonane]] og medlem av Den arabiske ligaen, [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]] og [[Organisation internationale de la Francophonie]].

== Etymologi ==

Namnet ''Libanon'' kjem frå den Fønikiske rota ''LBN'' ([[semittisk]] لبن), som tyder «kvit», og syner truleg til dei snødekte [[Libanonfjella]].<ref>{{Cite book|title=Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6&nbsp;621 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites |last1=Room |first1=Adrian |edition=2nd |year=2005|publisher=McFarland |isbn=978-0-7864-2248-7 |pages=214–216|url=http://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C&pg=PA214}}</ref>

Namnet finst i forskjellige tekstar frå biblioteket i [[Ebla]],<ref>{{Cite book|title=The Oxford guide to people & places of the Bible |last1=Metzger |first1=Bruce M. |last2=Coogan |first2=Michael D. |year=2004 |publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-517610-3 |page=178}}</ref> som er datert til 2000-talet fvt., nesten 70 gonger i [[Bibelen]], og tre av tolv tavler i [[Gilgamesj]] (kanskje så tidleg som 2100 fvt.).<ref>{{Cite book|title=Dictionary of the ancient Near East |last1=Bienkowski |first1=Piotr |last2=Millard |first2=Alan Ralph |year=2000|publisher=University of Pennsylvania Press |isbn=978-0-8122-3557-9 |page=178}}</ref>

Namnet er registrert på [[egyptisk|gammalegyptisk]] som ''Rmnn'', der ''R'' stod for kanaanittisk ''L''.<ref>{{cite web|title=The Pronunciation of Ancient Egyptian| last=Ross| first=Kelley L| work=The Proceedings of the Friesian School, Fourth Series|url=http://www.friesian.com/egypt.htm| publisher=Friesian School| accessdate=20. januar 2009}}</ref>

[[Fil:Map of Lebanon.png|mini|260px|left|Kart over Libanon]]

==Historie==

===Libanon i antikken===
[[Fil:PhoenicianTrade.png|mini|Kart over Fønikia og handelsruter.]]
Spor på tidlege busetnader i Libanon er funnen i [[Byblos]], som vert rekna som ein av dei eldste kontinuerleg busette byane i verda.<ref name="byblos" /> Spora er daterte til tidlegare enn 5000 fvt. Arkeologar oppdaga restar av førhistoriske hytter med knuste kalksteinsgolv, primitive våpen og gravkrukker frå fiskarsamfunn i [[yngre steinalder]] og [[koparalderen]] som levde ved kysten av Middelhavet for meir enn 7&nbsp;000 år sidan.<ref>{{cite web|url=http://destinationlebanon.gov.lb/eng/Byblos/History.asp |title=Archaeological Virtual Tours: Byblos |publisher=Destinationlebanon.gov.lb |accessdate=3. juli 2014 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080223164318/http://destinationlebanon.gov.lb/eng/Byblos/History.asp |archivedate = 23. februar 2008}}</ref>

Libanon var ein del av det nordlege [[Kanaan]], og vart så heimlandet til etterkomarane etter kanaanittane – [[Fønikia|fønikarane]], eit sjøfarande folks om spreidde seg over heile Middelhavet før [[Kyros den store]] kom til makta.<ref>{{cite web|url=http://ancienthistory.about.com/library/bl/bl_lebanonphoenicians.htm |title=Lebanon in Ancient Times |publisher=About.com |date=2012-04-13 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Den mest kjende kolonien deira var [[Kartago]] i dagens [[Tunisia]] og [[Cádiz]] i dagens [[Spania]]. [[Fønikia|Fønikarane]] er mest kjend for å mellom anna ha funne opp [[alfabet]]et. Etter to hundre år under [[Persia|persisk]] styre, gjekk den [[Makedonia i antikken|makedonske]] herskaren [[Aleksander den store]] til åtak og brende [[Tyr i Libanon|Tyr]], den viktigaste fønikiske byen. Gjennom åra fram til nyare tid, har landet vore ein del av ei rekkje etterfølgjande rike, blant dei [[Det egyptiske riket]], [[Akamenidane|persarane]], [[Assyria]], [[Hellenisme|hellenarane]], [[Romarriket]], [[Kongedømet Armenia i antikken|Armenia]], [[Austromarriket]], arabarane ([[umayyadane]], [[abbasidane]], [[fatimidane]]), [[Det store seldsjukkarriket]], [[Mamelukk-sultanatet|mamelukkane]], [[Krossfararstatar|krossfararstaten]] [[grevskapet Tripoli]] grunnlagd av [[Raymond IV av Toulouse]] som dekte det meste av dagens Libanon, og [[Det osmanske riket]].

===Maronittar, drusarar og krosstoga===
[[Fil:Siege of Tripoli Painting (1289).jpg|mini|[[Fallet til Tripoli i 1289|Fallet til Tripoli]] til dei egyptiske [[mamelukkane]] og øydelegginga av krossfararstaten, grevskapet Tripoli, 1289]]
Regionen som i dag er Libanon, vart i lag med Syria og mykje av [[Anatolia]], eit stort senter for kristendom i [[Romarriket]] då religionen i tidlege år spreidde seg. Seint på 300- og tidleg på 400-talet, oppretta ein eremitt kalla [[Maron]] ein klostertradisjon, som fokuserte på [[monoteisme]] og [[askese]], nær den syriske fjellkjeda [[Libanonfjella]]. Munkane som følgde Maron spreidde læra hans blant syrarane i regionen. Desse kristne vart kjende som [[maronittar]] og flytta opp i fjella for å unngå religiøs forfølging av dei romerske styresmaktene.<ref>{{cite book | title=From the Holy Mountain: A Journey Among the kristne of the Middle East | author=Dalrymple, William | year=1997 | publisher=Vintage Books (Random House) | url=http://books.google.com/books?id=jHGYvr7rkrsC |page=305 | isbn=9780307948922}}</ref>

På 600-talet erobra [[den muslimske erobringa av Syria|arabarane Syria]] og oppretta eit nytt regime som erstatta [[Austromarriket|bysantinarane]]. Sjølv om islam og arabisk språk no var offisielle i det nye regimet, tok det tid før folkesetnaden i området konverterte frå kristendom og syrisk språk. Det maronittiske samfunnet heldt særleg fast på trua og tradisjonane sine og klarte å halde på eit sjølvstyre trass i mange forskjellige herskarar i Syria.

På 1000-talet dukka den [[drusarar|drusiske]] trua opp frå ei grein av [[sjiaislam]]. Den nye trua fekk følgjarar i den sørlege delen av Libanonfjella. Dei nordlege områda av Libanonfjella vart styrt av føydale drusar-familiar til tidleg på 1300-talet då styret deira enda med mamelukkinvasjonen. Den maronittiske folkesetnaden auka gradvis i dei nordlege Libanonfjella og drusarane heldt seg i dei sørlege Libanonfjella fram til moderne tid. Sør for den noverande Libanon- (Jabal Amel), Baalbek- og Bekaadalen styrte føydale sjiafamiliar under mamelukkane og Det osmanske riket. Dei store byane ved kysten, [[Akko]], [[Beirut]] og andre, vart direkte styrte av den muslimske kalifen og folket her vart meir eller mindre fullstendig absorbert av den arabiske kulturen.

Etter det romerske/kristne [[Anatolia]] fall til muslimske tyrkarar, bad bysantinarane paven i Roma om støtte på 1000-talet. Resultatet vart ei rekkje krigar kalla [[krosstoga]] starta av [[Frankarriket|frankarane]] i Vest-Europa for å vinne attende dei tidlegare bysantinske, kristne områda i det austlege Middelhavsområdet, særleg Syria og Palestina (''[[Levanten]]''). [[Det første krosstoget]] førte til opprettinga av [[kongedømet Jerusalem]] og [[grevskapet Tripoli]] som romersk-katolske statar langs kysten.<ref>{{cite book | author=Hillenbrand, Carole | publisher=Psychology Press | year=2000 | title=The krosstoga: Islamic Perspectives | isbn=978-1-57958-354-5 | url=http://books.google.com/books?id=UalnoF5MBHMC |pages=20–21}}</ref> Desse krossfararstatane gjorde eit varig inntrykk på regionen, sjølv om dei berre hadde avgrensa kontroll, og regionen fall attende til full muslimsk kontroll etter to hundreår, då mamelukkane erobra regionen.

Ein av dei mest varige effektane av krosstoga i regionen var kontakten mellom frankarane (franskmennene) og maronittane. I motsetnad til dei fleste andre kristne samfunn i det austlege Middelhavet, som svor truskap til [[Konstantinopel]] eller andre lokale patriarkar, svor maronittane truskap til paven i Roma. Slik sett rekna frankarane dei som romersk-katolske brør. Dette førte til støtte for maronittane frå Frankrike og Italia, sjølv etter krossfararstatane fall i regionen.

===Osmansk Libanon og Det franske mandatet===
[[Fil:DeirAlQamar-FakhredinePalace.jpg|mini|venstre|[[Fakhreddine II-palasset]], 1600-talet]]
[[Fil:Lebanon as envisaged by French General Charles-Marie-Napoléon de Beaufort d'Hautpoul Beaufort d'Hautpoul in 1862.jpg|mini|upright|Kart frå 1862 teikna av den franske styrken til [[Charles-Marie-Napoléon de Beaufort d'Hautpoul|Beaufort d'Hautpoul]],<ref name="Hakim2013">{{cite book|last=Hakim|first=Carol|title=The Origins of the Libanese National Idea, 1840-1920|url=http://books.google.com/books?id=W3asKDHYERwC&pg=PA287|accessdate=2013-04-02|year=2013|publisher=University of California Press|isbn=978-0-520-27341-2|page=287}}</ref> seinare nytta som mal for grensene til [[Stor-Libanon]] i 1920.<ref name="Firro2003">{{cite book|author=Kais Firro|title=Inventing Libanon: Nationalism and the State Under the Mandate|url=http://books.google.com/books?id=zRwOcE9wJAQC&pg=PA18|accessdate=2013-04-02|date=2003-02-08|publisher=I.B.Tauris|isbn=978-1-86064-857-1|page=18}}</ref>]]

I denne perioden var det noverande Libanon delt inn i fleire provinsar. Dei nordlege og sørlege Libanonfjella, Tripoli, Baalbek og Beqaadalen og Jabal Amel. I dei Sørlege Libanonfjella i 1590, vart [[Fakhr-al-Din II]] etterfølgjaren til Korkmaz. Han tok raskt makta som den viktigaste prinsen til drusarane i Shouf-området i Libanonfjella. Til slutt vart Fakhr-al-Din II utpeikt som ''sanjakbey'' (leiar) over fleire osmanske underprovinsar, med ansvar for å samle inn skattar. Han strekte kontrollen sin over eit stort område av Libanonfjella og kystområda, og bygde eit fort så langt inn i landet som ved [[Palmyra]].<ref>{{cite book |author=T.J. Gorton |title=Renaissance Emir |publisher=Quartet Books |date=25. april 2013 |isbn=9780704372979 |pages=160–161}}</ref> Denne utvidinga av maktområde vart etter kvart for mykje for den osmanske sultanen Murad IV, som sende ein styrke for å ta Fakhr til fange i 1633. Han vart ført til [[Istanbul]], og sat i fengsel der i to år og så avretta i lag med ein av sønene sine i april 1635.<ref>{{cite book |author=T.J. Gorton |title=Renaissance Emir |publisher=Quartet Books |date=25. april 2013 |isbn=9780704372979 |pages=195–210}}</ref> Overlevande medlemmar av familien til Fakhr al-Din, styrte så over eit mindre område under tettare osmansk kontroll fram til slutten av 1600-talet.

Då den siste Maan-emiren døydde, styrte forskjellige medlemmar av Shihab-familien over Libanonfjella fram til 1830. Kring 10&nbsp;000 kristne [[Libanon-konflikten i 1860|vart drepne]] av drusarane i ein indre strid i området i 1860.<ref>{{cite web |url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+lb0026) |title=Lebanon |work=Library of Congress Country Studies |date=December 1987}}</ref> Kort tid etter dette vart [[emiratet Libanonfjella]] som varte kring 400 år, erstatta av [[Libanonfjella mutasarrifat]], som eit resultat av ein europeisk-osmansk avtale kalla [[Règlement Organique i Libanon|Règlement Organique]]. Baalbek og Beqaadalen og Jabal Amel vart styrt periodisk av forskjellige føydale sjiafamiliar, særleg Al Ali Alsagheer i Jabal Amel som hadde makta her fram til 1865 då  osmanarane tok direkte kontroll over styret av regionen.

I 1920, etter [[den fyrste verdskrigen]], vart området som var mutasarrifat, og nokre av dei kringliggande områda som hovudsakleg var [[sjiaislam i Libanon|sjia-]] og [[sunniislam i Libanon|sunnimuslimske]], vart ein del av staten [[Stor-Libanon]] under [[Det franske mandatet i Syria og Libanon]]. Tidleg i 1920, vart libanesisk territorium gjort krav på som ein del av [[Det arabiske kongedømet Syria]], men etter kort tid førte [[den fransk-syriske krigen]] til arabisk nederlag og kapituleringa til hashemittane. Mot slutten av krigen hadde svolt teke livet av kring 100&nbsp;000 menneske i Beirut og Libanonfjella, kring 30% av den totale folkesetnaden.<ref>{{cite web |author=Abdul-Ilah Saadi |url=http://english.aljazeera.net/focus/arabunity/2008/02/2008525183842614205.html |title=Dreaming of Greater Syria |publisher=Al Jazeera English |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref>
[[Fil:Centre-ville de Beyrouth.JPG|mini|Romerske bad i Serailåsen i Beirut.]]
Den 1. september 1920, oppretta Frankrike på ny [[Stor-Libanon]] etter at moutasarrifiya-styret fjerna fleire regionar som høyrte til fyrstedømet Libanon og gav dei til Syria.<ref>{{cite web |url=http://www.stmaron.org/marhist11.html |title=Aspects of Maronite History (Part Eleven) The twentieth century in West Asia |author=Chorbishop Seely Beggiani |publisher=Stmaron.org |date= |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2006-06-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060629110712/http://stmaron.org/marhist11.html |url-status=yes }}</ref> Libanon var eit stort sett kristent land (hovudsakleg [[Maronittisk kristendom i Libanon|maronittisk]] territorium med somme [[ortodoks kristendom i Libanon|gresk-ortodokse]] enklavar) men omfatta òg område med mange muslimar (inkludert [[drusarar]]).{{treng kjelde}} Den 1. september 1926, danna Frankrike Den libanesiske republikken. Ei grunnlov vart vedteke den 25. mai 1926 og ein demokratisk republikk vart oppretta med ei parlamentarisk styreform.

===Sjølvstende===
[[Fil:Beirut's Martyrs' Square during celebrations marking the release by the French of Lebanon's government from Rashayya prison on November 22, 1943, the day of Lebanon's independence. Adib Ibrahim.jpg|mini|venstre|[[Martyrplassen i Beirut]] under feiringa av at franskmennene hadde sett den libanesiske regjeringa fri frå [[Rashayya fengsel]] den 22. november 1943.]]
Libanon fekk sjølvstende i 1943, medan Frankrike var okkupert av [[Tyskland]].<ref>{{cite web| url = http://www.pbs.org/behindcloseddoors/glossary.html| title = Glossary: Cross-Channel invasion| accessdate =17. oktober 2009| publisher=[[Public Broadcasting Service]]}}</ref>
General [[Henri Dentz]], ein [[høgkommisær]] for [[Vichy-Frankrike]] for Syria og Libanon, spelte ei stor rolle i sjølvstendet til nasjonen. Vichy-styresmaktene tillet i 1941 å la Tyskland flytte luftfartøy og forsyningar gjennom [[Syria]] til [[Irak]], der dei vart nytta mot britiske styrkar. [[Storbritannia]], som frykta at [[Nazi-Tyskland]] skulle få full kontroll over Libanon og [[Syria]] ved å legge press på den svake Vichy-regjeringa, sende hæren sin inn i Syria og Libanon.{{treng kjelde}}

Etter at kampane enda i Libanon, vitja general [[Charles de Gaulle]] området. Under politisk press både innanfor og utanfor Libanon, anerkjende de Gaulle sjølvstendet til Libanon. Den 26. november 1941 annonserte general [[Georges Catroux]] at Libanon skulle verte sjølvstendig under styret til regjeringa til [[Det frie Frankrike]]. Det vart heldt val i 1943 og den 8. november 1943 avskaffa den nye libanesisk regjeringa einsidig mandatet. Franskmennene reagerte med å kaste den nye regjeringa i fengsel. Etter internasjonalt press, sleppte franskmennene regjeringa ut den 22. november 1943 og anerkjende sjølvstendet til Libanon.

Dei [[allierte under andre verdskrigen|allierte]] heldt regionen under kontroll fram til slutten av andre verdskrigen. Dei siste franske soldatane trekte seg ut i 1946. Den uskrivne nasjonalpakta til Libanon frå 1943 krev at presidenten er maronittisk kristen, at den [[parlamentarisk leiar|parlamentariske leiaren]] er [[sjiaislam i Libanon|sjiamuslim]], statsministeren er [[sunniislam i Libanon|sunnimuslim]] og visepresidentane er [[ortodoks kristendom i Libanon|gresk-ortodokse]].<ref>{{cite web|url=http://www.usip.org/publications/lebanons-confessionalism-problems-and-prospects|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080709034419/http://www.usip.org/pubs/usipeace_briefings/2006/0330_lebanon_confessionalism.html|archivedate=9. juli 2008|title=Lebanon's Confessionalism: Problems and Prospects|last=Harb|first=Imad|date=March 2006|work=USIPeace Briefing|publisher=United States Institute of Peace|accessdate=20. januar 2009}}</ref>

Den libanesiske historia sidan sjølvstende har vore markert av periodevis politisk stabilitet og opprør, med velstand innimellom bygd på stillinga til [[Beirut]] som eit regionssenter for økonomi og handel.<ref name="dos-2009-01">{{cite web|url=http://www.state.gov/outofdate/bgn/lebanon/116354.htm |title=Background Note: Lebanon |date=January 2009 |work=Bureau of Near Eastern Affairs |publisher=U.S. Department of State |accessdate=6. juli 2014}}</ref>

I mai 1948 støtta Libanon dei arabiske nabolanda i ein [[den arabisk-israelske krigen i 1948|krig]] mot Israel. Somme irregulære styrkar kryssa grensa og kjempa i nokre småtrefningar mot Israel, men det var utan støtte frå dei libanesiske styresmaktene, og libanesisk soldatar invaderte ikkje offisielt.{{sfn|Morris|2008|p=524}} Libanon gjekk med på å støtte styrkane med artillerield, pansra kjøretøy, frivillige og logistisk støtte.{{sfn|Morris|2008|p=259}} 5–6. juni 1948 erobra den libanesiske hæren – leia av den dåverande [[forsvarsminister]]en [[emir Majid Arslan II|emir Majid Arslan]] – [[Al-Malkiyya]]. Dette var den einaste suksessen Libanon hadde i krigen.{{sfn|Morris|2008|p=260}}

100&nbsp;000 palestinarar flykta til Libanon på grunn av krigen. Israel gav dei ikkje løyve til å kome attende etter våpenkvilen.<ref name="amn">{{cite web|url=http://www.amnesty.org/en/library/info/MDE18/010/2007|title=Lebanon Exiled and suffering: Palestinian refugees in Lebanon|year=2007|work=Amnesty International|publisher=Amnesty International|accessdate=18. oktober 2013|archive-date=2013-12-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20131211203636/http://www.amnesty.org/en/library/info/MDE18/010/2007|url-status=yes}}</ref> I dag er framleis meir enn 400&nbsp;000 flyktningar i Libanon, omkring halvparten i leirar.<ref name="aljazeera">{{Cite news|url=http://english.aljazeera.net/focus/2009/05/2009527115531294628.html|title=Lebanon's Palestinian refugees |last=al-Issawi|first=Omar|date=4. august 2009|publisher=Al Jazeera|accessdate=6. juli 2014}}</ref>

I 1958, under dei siste månadane av perioden til president [[Camille Chamoun]], braut det ut [[Libanonkrisa i 1958|eit opprør]], sett i gang av libanesiske muslimar som ønskte å gjere Libanon ein medlem av [[Den sameinte arabiske republikken]]. Chamoun bad om assistanse og 5&nbsp;000 [[United States Marines]] vart etter kort tid sett ut i Beirut den 15. juli. Etter krisa, vart det danna ei ny regjering, leia av den populære, tidlegare generalen [[Fuad Chehab]].

Med [[Svart september i Jordan|nederlaget]] til [[PLO]] i Jordan, flytta mange palestinske militante til Libanon, og forsterka [[det palestinske opprøret i Sør-Libanon|den væpna striden]] mot Israel. Flyttinga av palestinske basar førte òg til auka sekterisk spaning mellom palestinarar og maronittar og andre libanesiske grupper.

===Borgarkrig og okkupasjon===
{{detaljar|den libanesiske borgarkrigen}}
[[Fil:Green Line, Beirut 1982.jpg|mini|[[Den grøne linja i Libanon|Den grøne linja]] som skilde Vest- og Aust-Beirut i 1982.]]
I 1975, etter aukande sekterisk spaning, braut det ut full borgarkrig i Libanon. [[Den libanesiske borgarkrigen]] sette ein koalisjon av kristne grupper mot ein felles styrke av PLO, venstrevendte drusarar og muslimske militsar. I juni 1976 sende Syria sine eigne styrkar inn i landet, tilsynelatande for å opprette fred. I oktober 1976 gjekk [[Den arabiske ligaen]] med på å opprette ein hovudsakleg syrisk [[arabisk avskrekkingsstyrke]], som fekk ansvaret for å skape fred.<ref name=fco-cpl>{{cite web|title=Country Profile: Lebanon|url=http://www.fco.gov.uk/en/travel-and-living-abroad/travel-advice-by-country/country-profile/middle-east-north-africa/lebanon/?profile=all|publisher=British Foreign & Commonwealth Office|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121204083821/http://www.fco.gov.uk/en/travel-and-living-abroad/travel-advice-by-country/country-profile/middle-east-north-africa/lebanon/?profile=all|archivedate=2012-12-04|access-date=2014-07-06|url-status=yes}}</ref>

I 1982 førte PLO-åtak frå Libanon mot Israel til [[den libanesiske krigen i 1982|ein israelsk invasjon]]. Ein [[multinasjonal styrke i Libanon|multinasjonal styrke]] av amerikanske, franske og italienske kontingentar (og ein britisk kontingent frå 1983) vart sende til Beirut etter at israelarane kringsette byen, for å oversjå evakueringa av PLO. PLO vendte attende i september 1982 etter mordet på [[Bashir Gemayel]] og under kampane som følgde, vart det utført fleire massakrar, som i [[Damour-massakren|Damour]],<ref>Noam Chomsky, Edward W. Said (1999): ''Fateful Triangle: The United States, Israel, and the Palestines'', South End Press, 1999, s. 184–185</ref> i [[Sabra- og Shatilamassakren|Sabra og Shatila]],<ref>{{cite web |url=http://www.counterpunch.org/fisksabra.html |title=Sabra and Chatila Massacres After 19 years, The Truth at Last? |author=Robert Fisk |work=The Independent |publisher=Counterpunch.org |date=2001-11-28 |accessdate=6. juli 2014 |archive-date=2011-08-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110817063153/http://www.counterpunch.org/fisksabra.html |url-status=yes }}</ref> og i [[krigen i leirane|fleire flyktningleirar]].<ref>''The War of the Camps'', Journal of Palestine Studies, Vol. 16, No. 1 (Autumn, 1986), s. 191–194</ref> Den multinasjonal styrken vart trekte attende våren 1984, etter [[bombinga av Beirut i 1983|eit særs kraftig bombeåtak]] året før.

I følgje eit videoband som [[Osama Bin Laden]] sende ut i 2004, var det bilete av bombinga av Libanon som overtydde han om å [[Terroråtaka 11. september 2001|angripe USA den 11. september 2001]].<ref>http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/3966817.stm</ref>

I september 1988 mislukkast parlamentet å velje ein etterfølgjar til president Gemayel som følgje av skilnader mellom dei kristne, muslimane og syrarane. Møtet til Den arabiske ligaen i mai 1989 førte til skipinga av ein saudiarabisk-marokkansk-algerisk komité for å løyse krisa. Den 16. september 1989 kom komiteen med ein fredsplan som vart akseptert av alle partar. Det vart oppretta våpenkvile, hamnene og flyplassane vart opna på ny og flyktningar byrja å kome attende.<ref name=fco-cpl/>

Den same månaden gjekk det libanesiske parlamentet med på [[Taif-avtalen]], som omfatta tidspunkt for syrisk tilbaketrekking frå Libanon og ein formel for å endre det konfesjonelle politiske systemet.<ref name=fco-cpl/> Krigen enda i 1990 etter seksten år med store tap av menneskeliv og verdiar, medan økonomien til landet var fullstendig øydelagd. Det er estimert at 150&nbsp;000 menneske mista livet og at 200&nbsp;000 vart skadde.<ref>{{cite news|title=After 2 Decades, Scars of Lebanon's Civil War Block Path to Dialogue|url=http://www.nytimes.com/2012/07/12/world/middleeast/after-2-decades-scars-of-lebanons-civil-war-block-path-to-dialogue.html|publisher=New York Times}}</ref> Kring 900&nbsp;000 menneske, ein femtedel av folkesetnaden før krigen, vart flytta frå heimane sine.<ref>{{cite web|url=http://www.irinnews.org/Report.aspx?ReportId=72218 |title=Lebanon: Haven for foreign militants |publisher=UN IRIN news |date=2007-05-17 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Delar av Libanon låg att i ruinar.<ref>{{cite web|last=Salem |first=Paul |url=http://www.foreignaffairs.org/20061101faessay85602/paul-salem/the-future-of-lebanon.html |title=The Future of Lebanon |publisher=Council on Foreign Relations |date=2006-11-01 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Taif-avtalen er framleis ikkje fullstendig implementert og det politiske systemet i Libanon er framleis delt langs sekteriske linjer.

===Etter 2000===
[[Fil:Demonstration 14 March 2005 31.jpg|mini|Demonstrantar ber dei syriske styrkane trekke seg attende.]]

Den indre politiske situasjonen i Libanon endra seg stort tidleg i 2000-åra. Etter at israelarane trekte seg ut av det sørlege Libanon og [[Hafez Al-Assad]] døydde i Syria 2000, møtte det syriske militæret i Libanon kritikk og motstand frå den libanesisk folkesetnaden.<ref>{{cite web |last=Mroue |first=Bassem |url=http://www.deseretnews.com/article/700118094/libanesisk-mark-uprising-against-Syrian-domination.html |title=Libanese mark uprising against Syria's domination |publisher=Deseretnews.com |date= |accessdate=3. juli 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>

Den 14. februar 2005 vart den tidlegare statsministeren [[Rafik Hariri]] myrda av ei [[bilbombe]].<ref>{{Cite news|last=Ross|first=Oakland|title=Language of murder makes itself understood|date=9. oktober 2007|url=http://www.thestar.com/article/264773|work=Toronto Star |accessdate=6. juli 2014|quote= Like a wound that just won't heal, a large expanse patch of fresh asphalt still mottles the grey surface of Rue Minet el-Hosn, where the street veers west around St. George Bay. The patch marks the exact spot where a massive truck bomb exploded 14. februar 2005, killing Prime minister Rafik Hariri and 22 others and gouging a deep crater in the road.}}</ref> Leiarane i [[14. mars-alliansen]] skulda [[Syria]] for åtaket,<ref name="Syria-assassin">{{cite news |url=http://www.cbc.ca/news/background/lebanon/lebanon_syria.html |title=Recent background on Syria's presence in Lebanon |publisher=Cfvt. News Indepth |date=2007-01-30 |accessdate=3. juli 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20050225032508/http://www.cbc.ca/news/background/lebanon/lebanon_syria.html |archivedate=2005-02-25 |url-status=no }}</ref> medan [[8. mars-alliansen]] og syriske leiarar hevda [[Mossad]] stod bak attentatet.<ref>{{cite web|url=http://memri.org/bin/articles.cgi?Page=archives&Area=ia&ID=IA21005 |title=Reactions to Former Lebanese PM Al-Hariri's Assassination |publisher=Middle East Media Research Institute |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Hariri-attentatet markerte byrjinga på ei rekkje attentat, som førte til at fleire framståande libanesarar vart myrda.{{mrk|2005: [[Bassel Fleihan]], libanesisk lovgjevar og finansminister; [[Samir Kassir]], spaltist og leiar for [[Demokratisk venstrerørsle i Libanon|Demokratisk venstrerørsle]]; [[George Hawi]], tidlegare leiar for [[Det libanesiske kommunistpartiet]]; [[Gibran Tueni]], sjefsredaktør i avisa An Nahar. 2006: [[Pierre Gemayel]], industriminister. 2007: [[Walid Eido]], parlamentsmedlem; [[Antoine Ghanim]], parlamentsmedlem.}}

Attentatet førte til [[sederrevolusjonen]], ei rekkje demonstrasjonar som kravde at syriske soldatar skulle trekkje seg ut av Libanon og at det skulle opprettast ein internasjonal kommisjon for å etterforske attentata. Under press frå Vesten byrja Syria tilbaketrekkinga,<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4342705.stm|title=Syria begins Lebanon withdrawal |date=12. mars 2005|publisher=Bfvt. News |accessdate=6. juli 2014}}</ref> og den 26. april 2005 hadde alle dei syriske soldatane drege attende til Syria.<ref>{{cite news|url=http://www.cnn.com/2005/WORLD/meast/04/26/lebanon/ |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080726023249/http://www.cnn.com/2005/WORLD/meast/04/26/lebanon/ |archivedate=2008-07-26 |title=Last Syrian troops leave Lebanon |publisher=CNN.com |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref><ref>{{cite news|title=L'Orient Le Jour|date=26. april 2005}}</ref>

Resolusjon 1595 i [[Tryggingsrådet]] til SN bad om ei etterforsking av attentata.<ref>{{cite press release|url=http://www.un.org/News/Press/docs/2005/sc8353.doc.htm|title=Press Release SC/8353|date=7. april 2005|publisher=The United Nations – Security Council |accessdate=6. juli 2014}}</ref> [[SN sin internasjonale sjølvstendige undersøkingskommisjon]] publiserte det dei hadde funne den 20. oktober 2005 i [[Mehlis-rapporten]], som indikerte at attentatet var organisert av syriske og libanesiske etterretningstenester.<ref>{{cite news|last=Hoge|first=Warren|title=Syria Involved in Killing Lebanon's Ex-Premier, U.N. Report Says|url=http://www.nytimes.com/2005/10/20/international/middleeast/20cnd-syria.html?_r=0|publisher=The New York Times|date=2005-10-20}}</ref><ref>{{cite web|last=Mehlis|first=Detlev|title=Report of the International Independent Investigation Commission established pursuant to Security Council resolution 1595|publisher=The United Nation Information System on the Question of Palestine|url=http://domino.un.org/UNISPAl.NSF/fd807e46661e3689852570d00069e918/308be5d60f79289b852570a5005d0d00!OpenDocument|date=19. oktober 2005|accessdate=6. juli 2014 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080228173759/http://domino.un.org/UNISPAl.NSF/fd807e46661e3689852570d00069e918/308be5d60f79289b852570a5005d0d00!OpenDocument |archivedate = 28. februar 2008}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.un.org/News/dh/docs/mehlisreport/ |title=Report of the International Independent Investigation Commission established pursuant to Security Council resolution 1595 |publisher=Dei sameinte nasjonane |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

Den 12. juli 2006 sette Hizbollah i gang ei rekkje rakettåtak og raid mot israelske territorium, der dei tok livet av tre israelske soldatar og tok to til fange.<ref>{{cite news| url=http://www.nytimes.com/2006/07/13/world/africa/13iht-web.0713mideast.2188501.html | work=The New York Times | first1=Greg | last1=Myre | first2=Steven | last2=Erlanger | title=Clashes spread to Lebanon as Hizbollah raids Israel – Africa & Middle East – International Herald Tribune | date=12. juli 2006}}</ref> Israel svarte med [[flyåtak]] og [[artilleri]]eld mot mål i Libanon, og ein bakkeinvasjon av [[Sør-Libanon]], som førte til [[Libanonkrigen i 2006]]. Konflikten enda offisielt med SN-resolusjon 1701 den 14. august 2006, som gav ordre om våpenkvile.<ref>{{cite web|url=http://www.un.org/News/Press/docs/2006/sc8808.doc.htm|title=Security Council calls for end to hostilities between Hezbollah, Israel |date=11. august 2006|publisher=UN – Security Council, Department of Public Information|accessdate=6. juli 2014}}</ref> 1&nbsp;191 libanesarar<ref>{{cite web|url=http://www.lebanonundersiege.gov.lb/english/F/Main/index.asp |title=Lebanon Under Siege |date=27. september 2006 |accessdate=3. juli 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060927025252/www.lebanonundersiege.gov.lb/english/F/Main/index.asp |archivedate=27. september 2006}}</ref> og 160 israelarar<ref name=autogenerated1>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Terrorism+from+Lebanon-+Hezbullah/Israel-Hezbullah+conflict-+Victims+of+rocket+attacks+and+IDF+casualties+July-Aug+2006.htm |title=Israel-Hezbullah conflict: Victims of rocket attacks and IDF casualties July–Aug 2006 |publisher=Mfa.gov.il |accessdate=3. juli 2014}}</ref> mista livet i konflikten. Dei sørlege forstadane til Beirut fekk store skadar i dei israelske flyåtaka, der den militære infrastrukturen til Hizbollah låg godt innimellom den sivile folkesetnaden.<ref>{{cite news| url=http://edition.cnn.com/2006/WORLD/meast/07/13/mideast/index.html | work=CNN | title=Israeli warplanes hit Beirut suburb |date=2006-07-13}}</ref>

=== Ustabilitet og påverknad frå krigen i Syria ===
I 2007 vart flyktningleiren [[Nahr al-Bared]] senter for [[Libanonkonflikten i 2007]] mellom  den libanesiske hæren og [[Fatah al-Islam]]. Minst 169 soldatar, 287 opprørarar og 47 sivile mista livet i kampane. Det gjekk lang tid å få midlar til å bygge opp att området.<ref>{{cite web|url=http://www.irinnews.org/Report.aspx?ReportId=81306 |title=Life set to get harder for Nahr al-Bared refugees |publisher=UN IRIN newsg |date=2008-11-05 |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

[[Fil:Lebanon-Syria border sep13VOA 05.jpeg|mini|venstre|Syriske flyktningar i Libanon.]]
Mellom 2006 og 2008 kravde [[Dei politiske demonstrasjonane i Libanon 2006-2008|ei rekkje demonstrasjonar]] leia av grupper som var mot den pro-vestlege statsministeren [[Fouad Siniora]] at det vart oppretta ei nasjonal samlingsregjering, der opposisjonsgruppene, som hovudsakleg var sjiaer, skulle ha vetomakt. Då presidentperioden til [[Émile Lahoud]] enda i oktober 2007, nekta opposisjonen å stemme for ein etterfølgjar med mindre ein fekk ei maktfordeling, og Libanon vart slik utan president.

[[Hizbollah]]- og [[Amal-rørsla|Amal]]-styrkar, som var tent av erklæringa frå regjeringa om at kommunikasjonsnettverket til Hizbollah var ulovleg, tok kontroll over det vestlege [[Beirut]] den 9. mai 2008,<ref name="Global Politician">{{Cite news|url=http://www.globalpolitician.com/24841-lebanon|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110628234738/http://www.globalpolitician.com/24841-lebanon|archivedate=2011-06-28|title=Lebanon back to Normalcy?|last=Ruff|first=Abdul|date=2008-06-01|work=Global Politician|accessdate=6. juli 2014}}</ref> og dette førte til [[konflikten i Libanon i 2008]].<ref>{{cite web|title=Beirut street clashes turn deadly|url=http://www.france24.com/en/20080509-gunmen-force-shutdown-pro-government-tv-lebanon-unrest%26navi%3DMONDE?q=node%2F1671710|work=[[Frankrike 24]]|accessdate=6. juli 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101204041757/http://www.france24.com/en/20080509-gunmen-force-shutdown-pro-government-tv-lebanon-unrest%26navi%3DMONDE?q=node%2F1671710|archivedate=2010-12-04|url-status=no}}</ref> Dei libanesiske styresmaktene fordømde valdshandlingane som eit kuppforsøk.<ref>{{cite web|url=http://www.tni.org/article/walking-tight-wire|title=Walking the tight wire – Conversations on the May 2008 Libanese crisis|last=Martínez|first=Beatriz|author2=Francesco Volpicella|date=September 2008|publisher=Transnational Institute|accessdate=6. juli 2014}}</ref> Minst 62 menneske omkom i kampane mellom den pro-statlege og opposisjonelle militsen.<ref name="Doha NYT" /> Den 21. mai 2008 enda signeringa av [[Doha-avtalen]] kampane.<ref name="Global Politician"/><ref name="Doha NYT" /> Som ein del av avtalen, som enda den 18 månader lange politiske lamminga,<ref name = "«Doha">{{Cite news|url=http://www.dailystar.com.lb/article.asp?edition_id=1&categ_id=2&article_id=92308|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090305232232/http://www.dailystar.com.lb/article.asp?edition_id=1&categ_id=2&article_id=92308|archivedate=2009-03-05|title=Libanese rivals set to elect president after historic accord|last=Abdallah |first=Hussein|date=2008-05-22|work=[[Daily Star (Libanon)|The Daily Star]]|accessdate=6. juli 2014}}</ref> vart [[Michel Suleiman]] president og ei nasjonal samlingsregjering vart oppretta, som gav vetorett til opposisjonen.<ref name="Global Politician"/> Avtalen var ein siger for opposisjonen, sidan styresmaktene måtte gje etter alle krava sine.<ref name="Doha NYT">{{Cite news|url=http://www.nytimes.com/2008/05/16/world/middleeast/16lebanon.html|title=Feuding Political Camps i Libanon Agree to Talk to End Impasse |last=Worth|first=Robert|author2=Nada Bakri|date=16. mai 2008|work=New York Times |accessdate=6. juli 2014}}</ref>

Tidleg i januar 2011 kollapsa den nasjonale samlingsregjeringa på grunn av aukande spaning frå [[Det spesielle tribunalet for Libanon]], som var venta å tiltale Hizbollah-medlemmar for attentatet på  Hariri.<ref name="Bfvt. collapse">{{cite news|title=Hizbollah and allies topple Libanese unity government|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-12170608|accessdate=6. juli 2014|newspaper=Bfvt. |date=2011-01-12}}</ref> Parlamentet valde [[Najib Mikati]], kandidaten for den Hizbollah-leia [[8. mars-alliansen]], som statsminister i Libanon, og gav han ansvaret for å opprette ei ny regjering.<ref name="NYT collapse">{{cite news|last=Bakri|first=Nada|title=Resignations Deepen Crisis for Lebanon|url=http://www.nytimes.com/2011/01/13/world/middleeast/13lebanon.html?pagewanted=1&_r=1|accessdate=12. januar 2011|newspaper=New York Times|date=12. januar 2011}}</ref> Hizbollah-leiaren [[Hassan Nasrallah]] insisterte på at det var Israel som var ansvarleg for attentatet på Hariri.<ref>{{cite web |url=http://articles.cnn.com/2010-08-09/world/lebanon.nasrallah.israel_1_hezbollah-leader-hassan-nasrallah-israelis?_s=PM:WORLD |title=Hezbollah chief: Israel killed Hariri |publisher=CNN |date=2010-08-09 |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2013-01-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130116235714/http://articles.cnn.com/2010-08-09/world/lebanon.nasrallah.israel_1_hezbollah-leader-hassan-nasrallah-israelis?_s=PM%3AWORLD |url-status=yes }}</ref> Ein rapport som vart lekka til avisa [[Al Akhbar i Libanon|Al-Akhbar]] i november 2010 sa at Hizbollah hadde planar om å ta over landet om Spesialtribunalet tiltalte medlemmane deira for attentatet.<ref>{{cite web|title=Hizbollah Threatens an 'Explosion' in Beirut Over Tribunal|url=http://www.stratfor.com/sample/analysis/hezbollah-threatens-explosion-beirut-over-tribunal|publisher=Stratfor}}</ref><ref>{{cite web|title=Libanese Daily: Hizbullah Drills Takeover of Lebanon|url=http://www.memri.org/report/en/0/0/0/0/0/0/4725.htm|publisher=Middle East Media Research Institute|date=2010-11-03}}</ref>

I 2012 truga [[den syriske borgarkrigen]] å gli over i Libanon, og det kom til fleire kampar mellom [[sunniislam i Libanon|sunnimuslimar]] og [[alawittar]] i Tripoli.<ref>{{cite news|title=Syrian War Plays Out Along a Street in Lebanon|url=http://www.nytimes.com/2012/08/24/world/middleeast/syrian-war-plays-out-along-a-street-in-lebanon.html?ref=middleeast|publisher=New York Times}}</ref> Ifølgje [[UNHCR]] auka talet på syriske flyktningar i Libanon frå rundt 250&nbsp;000 tidleg i 2013 til 1&nbsp;000&nbsp;000 seint i 2014.<ref name="refugees2">{{cite web|title=Syria Regional Refugee Response – Lebanon|url=http://data.unhcr.org/syrianrefugees/country.php?id=122|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20130626091416/http://data.unhcr.org/syrianrefugees/country.php?id=122|archive-date=26 June 2013|access-date=9 August 2013|publisher=UNHCR}}</ref> Etter kvart som talet på syriske flyktningar auka, frykta [[Libanesisk forsvarsparti]], [[Kataeb-partiet]] og [[Den frie patriotiske rørsla]] at det sekteriske, politiske systemet i landet kunne verte underminert.<ref>{{cite web|last=Kverme|first=Kai|title=The Refugee Factor|url=http://carnegieendowment.org/2013/02/14/refugee-factor/fgl0|publisher=SADA|accessdate=14. februar 2013|date=6. juli 2014}}</ref>

Den 27. desember 2013 vart finansminister [[Mohamad Chatah]], ein støttespelar for den tidlegare statsministeren [[Saad Hariri]], drepen i lag med sju andre av ei bilbombe i sentrum av [[Beirut]].<ref>{{cite news | title=Beirut blast kills Sunni ex-minister Mohamad Chatah | date=27. desember 2013 | agency=Bfvt. News | accessdate=27. desember 2013 | url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-25524729 }}</ref><ref name="dailystar.com.lb">{{cite news | title=Former minister killed in Beirut car bomb | date=27. desember 2013 | agency=The Daily Star | accessdate=27. desember 2013 | url=http://www.dailystar.com.lb/News/Libanon-News/2013/Dec-27/242407-former-minister-killed-in-beirut-car-bomb.ashx#axzz2oNa3sbT8 | archive-date=2014-07-14 | archive-url=https://web.archive.org/web/20140714161627/http://www.dailystar.com.lb/News/Libanon-News/2013/Dec-27/242407-former-minister-killed-in-beirut-car-bomb.ashx#axzz2oNa3sbT8 | url-status=yes }}</ref>62-åringen var då på veg til eit møte med [[14. mars-koalisjonen]] i heimen til Hariri.<ref name="dailystar.com.lb"/>
[[Fil:Cedar_Revolution_Demonstrators.jpg|venstre|mini|Demonstrasjonar i Libanon etter drapet på tidlegare statsminister Rafik Hariri den 14. februar 2005]]

==== Krisa i 2019–2021 ====
17. oktober 2019 braut den fyrste av ei rekkje store folkelege demonstrasjonar ut.<ref>{{cite news|author=Fadi Tawil|date=17 October 2019|title=Protests spread across Lebanon over proposed new taxes|language=en|newspaper=Washington Post|agency=AP|url=https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/lebanese-protesters-close-roads-over-imposition-of-new-taxes/2019/10/17/d2f4482a-f116-11e9-bb7e-d2026ee0c199_story.html|url-status=dead|access-date=18 October 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20191021000630/https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/lebanese-protesters-close-roads-over-imposition-of-new-taxes/2019/10/17/d2f4482a-f116-11e9-bb7e-d2026ee0c199_story.html|archive-date=21 October 2019}}</ref><ref>{{cite journal|date=18 October 2019|title=Protests erupt over taxes as govt races to wrap up budget|url=http://www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2019/Oct-18/493775-protests-erupt-over-taxes-as-govt-races-to-wrap-up-budget.ashx|journal=[[The Daily Star (Lebanon)|The Daily Star]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20191031204311/http://www.dailystar.com.lb//News/Lebanon-News/2019/Oct-18/493775-protests-erupt-over-taxes-as-govt-races-to-wrap-up-budget.ashx|archive-date=31 October 2019|access-date=18 October 2019|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite news|date=18 October 2019|title=Lebanon scraps WhatsApp tax as protests rage|language=en-GB|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-50095448|access-date=18 October 2019}}</ref> Dei vart i utgangspunktet utløyste av planlagde avgifter på bensin, tobakk og nettelefonsamtalar som [[WhatsApp]],<ref>{{cite journal|date=17 October 2019|title=Lebanese govt to charge USD 0.20 a day for WhatsApp calls|url=http://www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2019/Oct-17/493723-lebanon-to-charge-6-on-whatsapp-call-report.ashx|journal=[[The Daily Star (Lebanon)|The Daily Star]]|archive-url=https://web.archive.org/web/20200609153749/https://www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2019/Oct-17/493723-lebanon-to-charge-6-on-whatsapp-call-report.ashx|archive-date=9 June 2020|access-date=18 October 2019|url-status=dead}}</ref><ref>{{cite web|date=18 October 2019|title=Protests erupt in Lebanon over plans to impose new taxes|url=https://www.aljazeera.com/news/2019/10/protests-erupt-lebanon-plans-impose-taxes-191017194856354.html|access-date=18 October 2019|website=aljazeera.com}}</ref><ref>{{cite web|date=10 October 2019|title=Lebanon: WhatsApp tax sparks mass protests|url=https://www.dw.com/en/lebanon-whatsapp-tax-sparks-mass-protests/a-50880357|access-date=18 October 2019|website=DW|publisher=Deutsche Welle|language=en-GB}}</ref> men utvida seg raskt til ei landsdekkande fordømming av sekterisk styre,<ref name=":2">{{cite web|date=27 October 2019|title=Lebanon Protesters Found Strength in Unity, Ditched Sectarianism|url=https://reportsyndication.news.blog/2019/10/27/lebanon-protesters-find-strength-in-unity-ditched-sectarianism/|website=Report Syndication}}</ref> ein stilleståande økonomi og likviditetskrise, arbeidsløyse, utbreidd korrupsjon i offentleg sektor,<ref name=":2" /> lovgjeving (som hemmeleghald i banksektoren) som mange meinte skjerma den herskande klassen frå ansvar<ref>{{cite news|date=22 October 2019|title=Protesters march from Al Nour Square to Central Bank in Tripoli|language=en|work=MTV Lebanon|url=https://www.mtv.com.lb/en/News/Local/979920/Protesters_march_from_Al_Nour_Square_to_Central_Bank_in_Tripoli|access-date=26 October 2019}}</ref><ref>{{cite news|date=22 October 2019|title=Protesters block Karakoul Druze-Mar Elias road|language=en|work=MTV Lebanon|url=https://www.mtv.com.lb/en/News/Local/979923/Protesters_block_Karakoul_Druze-Mar_Elias_road|access-date=26 October 2019}}</ref> og svikt frå regjeringa med å levere grunnleggjande tenester som straum, vatn og sanitæranlegg.<ref>{{cite news|last=Khraiche|first=Dana|date=17 October 2019|title=Nationwide Protests Erupt in Lebanon as Economic Crisis Deepens|newspaper=Bloomberg.com|publisher=[[Bloomberg News]]|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-10-17/whatsapp-protests-erupt-in-lebanon-as-economic-crisis-deepens|access-date=18 October 2019}}</ref>
[[Fil:WomenLine_RiadElSolh_19Nov2019.jpg|mini|Kvinnelege demonstrantar dannar ei line mellom opprørspoliti og demonstrantar i Riad el Solh i Beirut; 19. november 2019]]
Som følgje av protestane gjekk Libanon inn i ei politisk krise. Statsminister [[Saad Hariri]] gjekk av, og tok opp demonstrantane sitt krav om ei regjering av sjølvstendige spesialistar.<ref>{{cite web|last=The961|first=News|date=1 November 2019|title=Lebanese Protesters Addressed President Aoun with an Urgent Demand/|url=https://www.the961.com/news/lebanese-protesters-addressed-president-aoun-with-an-urgent-demand/|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20191231143854/https://www.the961.com/news/lebanese-protesters-addressed-president-aoun-with-an-urgent-demand|archive-date=31 December 2019|access-date=24 November 2019|website=the961.com|language=en-EN}}</ref> Andre politikarar ein protesterte mot vart verande i stillingane sine. 19. desember 2019 vart den tidlegare utdanningsministeren [[Hassan Diab (minister)|Hassan Diab]] utnemnd til ny statsminister.<ref>{{cite news|title=Lebanon protests: University professor Hassan Diab nominated to be PM|publisher=BBC|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-50851319}}</ref> Protestar og sivil ulydnad har sidan halde fram,<ref>{{cite news|date=19 December 2019|title=Lebanese president asks Hassan Diab to form government|publisher=[[Al Jazeera]]|url=https://www.aljazeera.com/news/2019/12/hezbollah-backed-hassan-diab-lebanon-pm-191219155153401.html|access-date=2 January 2020}}</ref><ref>{{cite news|date=20 December 2019|title=Roadblocks across Lebanon as anger rises over Diab pick as PM|publisher=[[Al Jazeera]]|url=https://www.aljazeera.com/news/2019/12/roadblocks-lebanon-anger-rises-diab-pick-pm-191220091929392.html|access-date=2 January 2020}}</ref><ref>{{cite news|date=31 December 2019|title=Day 76: New Year's Revolution|newspaper=[[The Daily Star (Lebanon)|The Daily Star]]|url=https://www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2019/Dec-31/498331-day-76-new-years-revolution.ashx|url-status=dead|access-date=2 January 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20200109131005/https://www.dailystar.com.lb//News/Lebanon-News/2019/Dec-31/498331-day-76-new-years-revolution.ashx|archive-date=9 January 2020}}</ref> og Libanon gjekk gjennom si verste økonomiske krise på fleire tiår.<ref>{{cite news|date=16 July 2020|title=Lebanon Looks to China as US, Arabs Refuse to Help in Crisis|work=The Diplomat|url=https://thediplomat.com/2020/07/lebanon-looks-to-china-as-us-arabs-refuse-to-help-in-crisis/}}</ref><ref>{{cite news|date=19 July 2020|title=The lights go out on Lebanon's economy as financial collapse accelerates|newspaper=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/the-lights-go-out-on-lebanons-economy-as-financial-collapse-accelerates/2020/07/19/3acfc33e-bb97-11ea-97c1-6cf116ffe26c_story.html}}</ref>'

4. august 2020 var det ein veldig eksplosjon ved hamna i Beirut som øydela kringliggjande område og drap over 200 menneske, medan tusentals vart skadde. Årsaka til eksplosjonen viste seg å vera 2750 tonn ammoniumnitrat som var vorte uforsvarleg lagra, og hadde teke fyr.<ref>{{cite news|date=2020-08-11|title=Beirut explosion: What we know so far|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-53668493|access-date=2020-10-01}}</ref> Protestar følgde få dagar etter hendingar, og førte til at Hassan Diab og regjeringa hans gjekk av 10. august 2020, men likevel fortsette i stillinga som ei mellombels regjering.<ref>{{Cite web|date=2020-08-11|title=Lebanon's government resigns after Beirut blast|url=https://www.thenationalnews.com/world/mena/lebanon-s-government-resigns-after-beirut-blast-1.1061864|access-date=2022-01-08|website=The National|language=en}}</ref>

11. mars 2021 åtvara den mellombelse energiministeren Raymond Ghajar om at Libanon var truga med «totalt mørke» i slutten av mars om ein ikkje sikra middel til å kjøpa drivstoff til kraftstasjonane.<ref>{{cite journal|title=Lebanon threatened with total darkness: Ghajar {{!}} News, Lebanon News {{!}} THE DAILY STAR|url=http://www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2021/Mar-11/518336-lebanon-threatened-with-total-darkness-ghajar.ashx|journal=The Daily Star|archive-url=https://web.archive.org/web/20210311201123/https://www.dailystar.com.lb//News/Lebanon-News/2021/Mar-11/518336-lebanon-threatened-with-total-darkness-ghajar.ashx|archive-date=11 March 2021|access-date=2021-03-11|url-status=dead}}</ref> I august 2021 drap ein stor drivstoffeksplosjon i Nord-Libanon 28 menneske.<ref>{{Cite web|date=2021-08-15|title=Lebanon fuel tanker explosion kills at least 28|url=https://www.france24.com/en/middle-east/20210815-lebanon-fuel-tanker-explosion-kills-at-least-20|access-date=2021-08-15|website=[[France 24]]|language=en}}</ref> I september vart det skipa ei ny regjering leia av den tidlegare statsministeren [[Najib Mikati]].<ref>{{Cite web|date=2021-09-10|title=Lebanon forms new government, ending 13-month standoff|url=https://www.theguardian.com/world/2021/sep/10/lebanon-forms-new-government-ending-13-month-standoff|access-date=2022-01-08|website=the Guardian|language=en}}</ref> 9. oktober 2021 mista heile landet straumen i eit døgn etter at dei to største kraftverka stoppa på grunn av valuta- og drivstoffmangel.<ref>{{Cite news|last=Mistich|first=Dave|date=2021-10-10|title=Power returns to Lebanon after a 24-hour blackout|language=en|work=NPR|url=https://www.npr.org/2021/10/10/1044911779/power-lebanon-outages-economic-crisis-fuel-shortages|access-date=2021-10-17}}</ref> Nokre dagar seinare førte sekterisk vald i Beirut til at fleire menneske døydde i dei mest døydelege samanstøyta i landet sidan 2008.<ref>{{Cite web|date=2021-10-14|title=Gunbattles erupt during protest of Beirut blast probe; 6 die|url=https://apnews.com/article/hezbollah-middle-east-lebanon-beirut-explosions-56b61328f420caf4e259aeb3f428fb9a|access-date=2021-10-25|website=AP NEWS|language=en}}</ref> I januar 2022 rapporterte [[BBC News]] at krisa i Libanon hadde forverra seg, ved ar verdien på libanesisk pund hadde stupt og det planlagde valet var vorte utsett på ubestemt tid.<ref>{{Citation|title=Lebanon enters the new year in a deepening crisis - BBC News|url=https://www.youtube.com/watch?v=VXJ4uwcRgtE|language=en|access-date=2022-01-08}}</ref>

==Geografi==
{{detaljar|libanesisk geografi}}
[[Fil:Qadisha.jpg|mini|[[Kadishadalen]]]]
[[Fil:Satellite image of Lebanon in March 2002.jpg|mini|Libanon frå rommet. Dei [[Libanonfjella|vestlege]] og [[Anti-Libanonfjella|austlege]] fjellkjedene er snødekte.]]
Libanon ligg i Vest-Asia mellom [[33. nordlege breiddegrad|33°]] og [[35. nordlege breiddegrad|35° N]] og lengdegradene [[35. austlege lengdegrad|35°]] og [[37. austlege lengdegrad|37° E]].

Landet har eit areal på {{areal|10452}} der {{areal|10230}} er landområde. Libanon har ei 225&nbsp;km lang kystlinje mot [[Middelhavet]] i vest, ei 375&nbsp;km lang grense mot [[Syria]] i nord og aust og ei 79&nbsp;km lang grense mot [[Israel]] i sør.<ref name="enbr">{{cite book | title=Syria, Lebanon, and Jordan – Middle East: region in transition | publisher=The Rosen Publishing Group | author=Etheredge, Laura S| year=2011| pages=85–159| isbn=978-1-61530-414-1}}</ref> [[Den blå linja i Libanon|Grensa]] mot dei israelskokkuperte [[Golanhøgdene]] er omstridd av Libanon i eit lite område kalla [[Shebaa-gardane]].<ref>{{cite web|last=Philps |first=Alan |url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/lebanon/1343868/Israel%27s-withdrawal-from-Lebanon-given-UN%27s-endorsement.html |title=Israel's Withdrawal from Lebanon Given UN's Endorsement |publisher=Telegraph.co.uk |date=2000-06-19 |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

Libanon er delt inn i fire fysiografiske regionar: Kystsletta, [[Libanonfjella]], [[Bekaadalen]] og [[Anti-Libanonfjella]].

Den smale og diskontinuerlege [[kystslette|kystsletta]] strekkjer seg frå den syriske grensa i nord, der ho er vid i form av [[Akkar]]-sletta til [[Naqoura|Ras al-Naqoura]] ved grensa til Israel i sør. Den frodige kystsletta er danna av marine sediment og elveavsetningar med sandete bukter og klippete strender.

Libanonfjella stig bratt opp, parallelt til middelhavskysten og dannar ein rygg av [[kalkstein]] og [[sandstein]] som går gjennom heile landet på langs. Breidda til fjella varierer frå 10&nbsp;km til  56&nbsp;km og er innskoren av djupe, smale kløfter. Det høgaste punktet i Libanonfjella er [[Qurnat as Sawda']] på 3088 moh. i [[Nord guvernement|Nord-Libanon]] og heller gradvis sørover til [[Sannine]] med ei høgd på 2695 moh. Bekaadalen ligg mellom Libanonfjella i vest og Anti-Libanonfjella i aust og er ein del av [[Riftdalen]]. Dalen er 180&nbsp;km lang og 10 til 26&nbsp;km brei og det rike jordsmonnet er danna av elveavsetningar. 
Anti-Libanonfjella går parallelt til Libanonfjella og det høgaste fjellet er [[Hermon]] på 2814 moh.<ref name="enbr"/>

Fjella i Libanon vert drenert av fleire delvis tørrlagde elvar, mellom anna den 145&nbsp;km lange [[Litanielva|Leontes]] som spring ut i Bekaadalen vest for [[Baalbek]] og munnar ut i Middelhavet nord for Tyr.<ref name="enbr"/> Libanon har i alt [[elvar i Libanon|16 elvar]] og ingen av dei er farbare. 13 av elvane spring ut på vestsida av Libanonfjella, og renn gjennom bratte kløfter og ut i Middelhavet. Dei andre tre spring ut i Bekaadalen.<ref name=MOTE>{{cite web|last=ECODIT|title=National action plan for the reduction of pollution into the mediterranean sea from land based sources|url=http://smap.ew.eea.europa.eu/media_server/files/C/f/NAP_Med.pdf|publisher=Det libanesiske miljødepartementet|accessdate=8. juli 2014|format=pdf|date=oktober 2005}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>

== Klima ==

Libanon er eit av dei våtaste områda i [[Midtausten]], stort sett på grunn av fjellområda, som har høgder opp til 2500 m. Fjella har som regel nok [[snø]] til å drive skiaktivitetar, og kan få frost sjølv om sommaren. Sjølv høgdene nær kysten kan få snø om vinteren, i gjennomsnitt fem til ti dagar i året, og nedbørsnormalen er om lag 1000&nbsp;mm i løpet av eit år. Sjølve kysten har [[middelhavsklima]], og er verna frå den asiatiske kulden av fjella i aust. Her har ein nesten aldri frost om vinteren. Somrane har forholdsvis høg luftfukt, men temperaturen går som regel ikkje over 32&nbsp;°C. [[Beirut]] har ein årleg nedbørsnormal på 893&nbsp;mm, men berre 8 av desse kjem i månadane juni til september.

===Natur===
[[Fil:Cedar of Lebanon (Cedar of God), Lebanon.jpg|mini|[[Libanesisk seder]] er nasjonalemblemet til Libanon.]]
I antikken var Libanon dekt av store skogar av [[libanonseder]], nasjonalemblemet til landet.<ref name="cedar">{{cite web|url=http://www.blueplanetbiomes.org/lebanon_cedar.htm |title=Lebanon Cedar – Cedrus libani |publisher=Blue Planet Biomes |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Skogane dekkjer 13,4 % av det libanesiske området;<ref name="WB">{{cite web | url=http://data.worldbank.org/country/lebanon | title=Lebanon &#124; Data | publisher=The World Bank | work=Data indicators by country | year=2012 | accessdate=8. juli 2014 | author=The world bank}}</ref> og er under konstant trugsel av [[skogbrann]]ar på grunn av dei lange, tørre somrane.<ref name="IPSs">{{cite web | url=http://ipsnews.net/news.asp?idnews=47890 | title=Global Warming Makes Mischief Worse | publisher=Inter Press Service | date=2009-07-30 | accessdate=8. juli 2014 | author=Alami, Mona}}</ref>

På grunn av langvarig hogst, er det berre få gamle sedertre att, i lommer av skogar i Libanon, men det pågår no eit prosjekt for å bevare og fornye skogane. Libanesarane har lagt vekt på naturleg fornying i staden for aktiv planting, for å skape dei rette tilhøva for [[spiring]] og vekst. Den libanesiske staten har oppretta fleire naturreservat som inneheld seder, mellom anna [[Al Shouf seder naturreservat|Shouf biosfærereservat]], Jaj sederreservat, [[Tannourine]]-reservatet, Ammouaa- og Karm Shbat-reservatet i Akkar-distriktet, og skogane i [[Guds seder]] nær [[Bsharri]].<ref>Talhouk, S. N. & Zurayk, S. 2003. Conifer conservation in Lebanon. ''Acta Hort.'' 615: 411–414.</ref><ref>Semaan, M. & Haber, R. 2003. In situ conservation on ''Cedrus libani'' in Lebanon. ''Acta Hort.'' 615: 415–417.</ref><ref>{{cite web|author=Khaldoun Baz |url=http://www.shoufcedar.org/ |title=Cedars of Lebanon nature preserve |publisher=Shoufcedar.org |date=10. august 2011 |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

I 2010 starta miljøvernsdepartementet ein 10-årsplan for å auke områda med nasjonalskog med 20 %, som tilsvarar å plante to millionar nye tre kvart år.<ref name="dailystar1">{{cite web|url=http://www.dailystar.com.lb/Article.aspx?id=155258 |title=Lebanon begins landmark reforestation campaign |publisher=The Daily Star |date=2011-11-26 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Planen, som vart finansiert av Det amerikanske byrået for internasjonal utvikling ([[USAID]]), og sett i gang av det amerikanske [[U.S. Forest Service]] (USFS), via Lebanon Reforestation Initiative (LRI), vart starta i 2011 ved å plante seder, furu, ville mandeltre, einer, gran og eik og andre tre i ti regionar kring i Libanon.<ref name="dailystar1"/>

==Staten og politikk==
[[Fil:BeirutParliament.jpg|mini|[[Det libanesiske parlamentet|Parlamentsbygningen]] ved Place de l'Étoile.|203x203pk]]
[[Fil:Beirut protest in 2010.jpg|mini|Ein av mange demonstrasjonar i Beirut.|203x203pk]]
Libanon er eit [[parlamentarisk demokrati]], som baserer seg på eit spesielt system kalla [[konfesjonalisme]].<ref>{{cite web |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/hrrpt/2002/18281.htm |title=Country Reports on Human Rights Practices – 2002: Lebanon |publisher=Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |date=2003-03-31 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Dette systemet er meint å hindre sekteriske konfliktar og prøver å representere den demografiske fordelinga til 18 anerkjende religiøse grupper i regjeringa.<ref>{{cite journal|author=Lijphart, Arend|title=Consociational Democracy|journal=World Politics|volume=21|issue= 2|year=1969|doi=10.2307/2009820|pages=207–225}}</ref><ref>Lijphart, Arend. ''Multiethnic democracy'', in S. Lipset (ed.), «The Encyclopedia of Democracy". London, Routledge, 1995, Volume III, s. 853–865 ISBN 0871878887.</ref> Dei høgaste embeta er reservert medlemmar av spesifikke religiøse grupper. [[Presidenten i Libanon|Presidenten]] må til dømes vere ein maronittisk kristen, [[statsminister i Libanon|statsministeren]] ein sunnimuslim, [[parlamentarisk leiar]] ein sjiamuslim, visestatsministeren og viseleiaren i parlamentet austleg ortodoks.<ref name="confessional">{{cite web|url=http://www.usip.org/pubs/usipeace_briefings/2006/0330_lebanon_confessionalism.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090322103601/http://www.usip.org/pubs/usipeace_briefings/2006/0330_lebanon_confessionalism.html |archivedate=2009-03-22 |title=Libanon's Confessionalism: Problems and Prospects |publisher=United States Institute of Peace |date=2009-03-22 |accessdate=3. juli 2014}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.prio.no/files/file46602_zahar_-_power_sharing_in_lebanon.doc |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110613143921/http://www.prio.no/files/file46602_zahar_-_power_sharing_in_lebanon.doc |archivedate=2011-06-13 |title=Chapter 9 Power sharing in Lebanon: Foreign protectors, domestic peace, and democratic failure |author=Marie-Joëlle Zahar |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

Fram til 1975 rekna [[Freedom House]] Libanon som berre eit av to [[politisk fridom|politiske frie]] land (i lag med Israel) i Midtausten og Nord-Afrika.<ref name=fh-historic>{{cite web|title=Freedom in the World, Country Ratings by Region, 1972-2013|publisher=Freedom House|url=http://www.freedomhouse.org/sites/default/files/Country%20Status%20and%20Ratings%20By%20Region%2C%201973-2013_0.xls}}</ref> Landet mista denne statusen då borgarkrigen braut ut, og har aldri fått denne statusen attende. Libanon vart rekna som «delvis fritt» i 2013.<ref name=fh-historic/>

Fram til 2005 var det forbode for palestinarar å arbeide i over 70 yrke, fordi dei ikkje hadde libanesisk borgarskap, men dette vart seinare redusert til kring 20 i 2007 etter ei liberalisering.<ref name="amn"/> I 2010 fekk palestinarane same rettane til arbeid som andre utlendingar i landet.<ref>{{cite news|last=Bakri|first=Nada|title=Lebanon Gives Palestines New Work Rights|url=http://www.nytimes.com/2010/08/18/world/middleeast/18lebanon.html|newspaper=New York Times|date=17. august 2010}}</ref>

Den nasjonale lovgjevingsmakta til Libanon er det [[eittkammersystem|eittkamra]] [[Det libanesiske parlamentet]]. Dei 128 setene er delt likt mellom kristne og muslimar, forholdsmessig mellom 18 forskjellige religiøse grupper og mellom dei 26 regionane.<ref>{{cite web |url=http://www.alarabiya.net/save_pdf.php?cont_id=75167 |title=Eager Libanese race to polls to cast their ballots |publisher=AlArabbia |date= |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2013-01-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130117043045/http://www.alarabiya.net/save_pdf.php?cont_id=75167 |url-status=yes }}</ref> Før 1990 var forholdet 6:5 i favør dei kristne, men [[Taif-avtalen]], som enda borgarkrigen 1975-1990, justerte forholdet slik at det vart likt mellom dei ro religionane.<ref name="confessional" /> Parlamentet vert vald for fire om gangen i ei [[folkerøysting]].<ref name="cia">{{CIA World Factbook link|le|Libanon}}</ref>

Den utøvande makta består av presidenten, som er [[statsleiar]], og statsministeren, som leiar regjeringa. Parlamentet vel ein leiar for seksårsperiode, som ikkje kan fornyast, ved hjelp av to-tredjedels fleirtal. Presidenten peikar ut statsministeren,<ref>{{cite web|url=http://www.pogar.org/countries/theme.aspx?cid=9&t=3 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110718200246/http://www.pogar.org/countries/theme.aspx?cid=9&t=3 |archivedate=2011-07-18 |title=Democratic Governance, Elections, Lebanon |publisher=UNDP |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> etter rådføring med parlamentet. Presidenten og statsministeren dannar Kabinettet, som òg må følgje ei sekterisk fordeling.

===Rettsvesen===
Det er 17 offisielle religionar i Libanon, kvar med sine eigne familielover og religiøse domstolar.

Det libanesisk rettssystemet er basert på det franske systemet og er ein [[sivilrett]], med unntak for saker som gjeld personleg status (arv, ekteskap, skilsmiss osv.), som vert handsama av lover spesifikke for kvart sekteriske samfunn. Til dømes er dei islamske lovene for personleg status inspirert av [[sjaria]]lovene.<ref name="globalex">{{cite web|url=http://www.nyulawglobal.org/globalex/Lebanon.htm |title=The Lebanese Legal System and Research |author=El Samad, Firas |publisher=Nyulawglobal.org |date= |accessdate=2013-01-17}}</ref> For muslimar omfattar desse domstolane saker om ekteskap, skilsmisse, foreldrerett, arv og testamente. Katolikkar kan i tillegg anke føre den [[Den romerske rotaen]].<ref>{{cite web |url=http://www.mallat.com/articles/T/The%20libanesisk%20Legal%20System.pdf |title=The libanesisk Legal System |author=Chibli Mallat |format=PDF |date= |accessdate=3. juli 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref> Landet nyttar [[dødsstraff]] for somme lovbrot.<ref name="globalex" />

===Utanriks===
Libanon inngjekk forhandlingar om ein assosieringsavtale med EU seint i 2001, og begge sider godtok avtalen i januar 2002. Det er ein del av EU sitt [[Europeisk naboskapspolitikk]] (ENP), som har som mål å føre EU nærare nabolanda.

Libanon har òg ein bilateral handelsavtale med mange arabiske statar og arbeider mot å verte teken opp i [[Verdas handelsorganisasjon]].

Libanon har gode forhold med meir eller mindre alle dei andre arabiske landa (trass i historiske stridar med Libya, palestinarane, Syria og Irak) og var vertskap for toppmøtet i [[Den arabiske ligaen]] i mars 2002 for første gongen på meir enn 35 år. Libanon er medlem av [[Francophone]]-landa og var vertskap for toppmøtet i Francophone i oktober 2002 i tillegg til [[Jeux de la Francophonie]] i 2009.

===Forsvaret===
[[Fil:Lebanese Armed Forces.jpg|mini|Soldatar i den libanesiske hæren, 2009]]
Det libanesiske forsvaret (LAF) har 72&nbsp;000 aktive militære,<ref name="Libanon">{{cite news|title=libanesisk Armed Forces, CSIS (Page 78) |date=10. februar 2009|url=http://www.carnegieendowment.org/files/090210_lafsecurity3.pdf|format=PDF}}</ref> inkludert 1&nbsp;100 i luftforsvaret og 1&nbsp;000 i marinen.<ref name="Stinson">{{Cite news|url=http://www.usatoday.com/news/world/2006-08-01-lebanon-forces_x.htm|title=Libanese forces may play bigger role in war|last=Stinson|first=Jefferey|date=1. august 2006|work=USA TODAY |accessdate=8. juli 2014}}</ref>

Hovudføremålet til det libanesiske forsvaret er å forsvare Libanon og borgarane mot ytre fiendar, oppretthalde indre stabilitet og tryggleik, konfrontere trugslar mot dei vitale interessene til landet, delta i sosiale utviklingsaktivitetar og føreta støtteoperasjonar i samråd med offentlege og humanitære institusjonar.<ref name="lafmission">{{cite web|url=http://www.lebarmy.gov.lb/english/mission.asp|title=LAF Mission|publisher=libanesisk Armed Forces|accessdate=19. mai 2009|archive-date=2009-06-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20090615034541/http://www.lebarmy.gov.lb/English/Mission.asp|url-status=yes}}</ref>

Libanon mottar mykje militær støtte frå utlandet.<ref>{{Cite news|url=http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5gfs5KFnHsffexKiQgh0f4eWb4Nbw|title=US military aid at stake in Lebanon elections|last=Lanteaume|first=Sylvie|date=4. august 2009|agency=Agence France-Presse|accessdate=8. juli 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120523054703/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5gfs5KFnHsffexKiQgh0f4eWb4Nbw|archivedate=2012-05-23|url-status=no}}</ref> Med 400&nbsp;millionar dollar sidan 2005, er landet den nest største mottakaren av amerikansk militærstøtte per innbyggjarar etter Israel.<ref>{{cite web|url=http://www.washingtoninstitute.org/templateC05.php?CID=2933|title=The Future of U.S. Military Aid to Lebanon|last=Schenker|first=David|date=3. oktober 2008|work=[[Washington Institute for Near East Policy]]|accessdate=8. juli 2014}}</ref>

===Guvernement og distrikt===
{{detaljar|guvernement i Libanon|distrikt i Libanon|kommunar i Libanon}}
Libanon er delt inn i seks [[guvernement]] (''mohaafazaat'', [[arabisk]] محافظات — eintal ''[[mohafazah]]'', [[arabisk]] محافظة) som er vidare delt inn i 25 distrikt (''aqdya''—eintal: ''[[qadaa]]'').<ref>{{cite web |author=Elias Haddad |url=http://lebanon.usaid.gov/(jakkco45gisweaychxvyoq55)/files/activities.aspx |title=Definitions of Terms used |publisher=USAID Lebanon |date= |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2007-01-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070127181225/http://lebanon.usaid.gov/(puyzpfns2okniqfjlcjpftuz)/files/activities.aspx |url-status=yes }}</ref> Distrikta er igjen delt inn i fleire kommunar, som dekkjer ei gruppe byar eller landsbyar. Guvernementa og distrikta i dei er: 
{{Libanon kart|float=right}}
* [[Beirut guvernement]]
** Beirut guvernement er ikkje delt inn i distrikt og er avgrensa til byen [[Beirut]]
* [[Nabatieh guvernement]] (''Jabal Amel'')
** [[Bint Jbeil distrikt|Bint Jbeil]]
** [[Hasbaya distrikt|Hasbaya]]
** [[Marjeyoun distrikt|Marjeyoun]]
** [[Nabatieh distrikt|Nabatieh]]
* [[Beqaa guvernement]]
** [[Baalbek distrikt|Baalbek]]
** [[Hermel distrikt|Hermel]]
** [[Rashaya distrikt|Rashaya]]
** [[Vest-Beqaa distrikt|Vest-Beqaa]] (''al-Beqaa al-Gharbi'')
** [[Zahle distrikt|Zahle]]
* [[Nord guvernement]] (''al-Shamal'')
** [[Akkar distrikt|Akkar]]
** [[Batroun distrikt|Batroun]]
** [[Bsharri distrikt|Bsharri]]
** [[Koura distrikt|Koura]]
** [[Miniyeh-Danniyeh distrikt|Miniyeh-Danniyeh]]
** [[Tripoli distrikt|Tripoli]]
** [[Zgharta distrikt|Zgharta]]
* [[Libanonfjella guvernement]] (''Jabal Lubnan'')
** [[Aley distrikt|Aley]]
** [[Baabda distrikt|Baabda]]
** [[Jbeil distrikt|Jbeil]]
** [[Chouf distrikt|Chouf]]
** [[Keserwan distrikt|Keserwan]]
** [[Matn distrikt|Matn]]
* [[Sør guvernement]] (''al-Janoub'')
** [[Jezzine distrikt|Jezzine]]
** [[Sidon distrikt|Sidon]] (''Saida'')
** [[Tyr distrikt|Tyr]] (''Sur'')

==Økonomi==
[[Fil:Lebanon Exports Treemap 2017.svg|mini|Grafisk skildring av eksportvarene til Libanon.]]
Økonomien til Libanon følgjer [[laissez-faire]]-modellen.<ref name="expus"/> Det meste av økonomien er [[dollarisert]], og landet har ingen restriksjonar på overføring av kapital over landegrensene.<ref name="expus"/> Dei libanesiske styresmaktene blandar seg minimalt inn i utanlandsk handel.<ref name="expus"/>

Den libanesisk økonomien voks med 8,5% i 2008 og 9 % i 2009<ref name="revised 2009 growth">{{Cite news|url=http://www.beirut-online.net/portal/article.php?id=6619|title=Lebanon central bank sees BNP growth topping 5 percent in 2010|last=Bayoumy|first=Yara|date=2. februar 2010|work=Reuters|publisher=Beirut Online|accessdate=1. mars 2010|archive-date=2012-01-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20120113015657/http://www.beirut-online.net/portal/article.php?id=6619|url-status=yes}}</ref> trass i ein global nedgang.<ref name="Bloomberg Economic growth">{{Cite news|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601104&sid=a3.ULyFK18Pk|title=Foreign Funds to Spur Growth in Lebanon, Salameh Says|last=Derhally|first=Massoud|date=21. januar 2010|work=Bloomberg L.P.|accessdate=8. juli 2014}}</ref> Reel BNP-vekst er estimert å ha blitt redusert frå 7,5 % i 2010 til 1,5 % i 2011, med ein nominell BNP estimert til 41,5 mrd. dollar i 2011.<ref name="expus">{{cite web |url=http://export.gov/lebanon/static/Doing%20Business%20in%20Libanon_Latest_eg_lb_037171.doc |title=Doing Business in Lebanon |publisher=Export.gov |date= |accessdate=3. juli 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>

Libanon har særs høg statsgjeld<ref name="expus"/> og i 2010 var statsgjelda 150,7 % av BNP, den 14. høgaste i verda som prosent av BNP.<ref name="cia" />

Den urbane folkesetnaden i Libanon er kjend for handelsføretaka sine.<ref>{{cite web |url=http://dosfan.lib.uic.edu/ERC/bgnotes/nea/lebanon9401.html |title=Header: People, 4th paragraph |publisher=U.S. Department of State |date= |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2007-02-10 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070210031905/http://dosfan.lib.uic.edu/ERC/bgnotes/nea/lebanon9401.html |url-status=yes }}</ref> Utvandringa har gjeve libanesiske «handelsnettverk» verda over.<ref>{{cite web|url=http://www.washingtoninstitute.org/documents/41e1aa0d7d676.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090325004042/http://www.washingtoninstitute.org/documents/41e1aa0d7d676.pdf |archivedate=2009-03-25 |title=Background Note: Lebanon |publisher=washingtoninstitute.org |format=PDF |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Remissar frå libanesarar utanlands er totalt 8,2&nbsp;mrd. dollar<ref>{{cite web |url=http://www.iom.int/jahia/Jahia/pid/426 |title=Libanon – Facts and Figures |publisher=Iom.int |date= |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2008-06-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080611182611/http://www.iom.int/jahia/Jahia/pid/426 |url-status=yes }}</ref> og står for ein femtedel av økonomien til landet.<ref>{{cite web|url=http://www.reuters.com/article/wtMostRead/idUSTRE5570SJ20090608 |title=Facts on Lebanon's economy |publisher=Reuters.com |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Libanon har den største delen av fagarbeidarar blant dei arabiske statane.<ref>United Nations Population Fund. {{Citation |title=Libanon – Overview |url=http://www.unfpa.org/profile/lebanon.cfm?Section=1 |accessdate=2014-07-09 |archive-date=2008-02-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20080207015156/http://www.unfpa.org/profile/lebanon.cfm?Section=1 |url-status=yes }}</ref>

Jordbrukssektoren sysselset 12 % av den totale arbeidsstyrken i Libanon.<ref name="workforce">Jean Hayek et al, 1999. The Structure, Properties, and Main Foundations of the libanesisk Economy. In ''The Scientific Series in Geography, Grade 11'', 110–114. Beirut: Dar Habib.</ref> Jordbruk medverka til 5,9 % av BNPet til landet i 2011.<ref>{{cite web|title=Agriculture, value added (% of BNP)|url=http://data.worldbank.org/indicator/NV.AGR.TOTL.ZS/countries/1W-LB?display=graph|publisher=World Bank}}</ref> Forholdet dyrkbar mark i Libanon er det høgaste i Den arabiske verda.<ref name="agriculture">{{cite web|url=http://countrystudies.us/lebanon/71.htm |title=Federal Research Division of the Library of Congress, U.S.A. 1986–1988 |publisher=Countrystudies.us |date=1978-06-13 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Dei største landbruksvarene er eple, fersken, appelsinar og sitronar.<ref name="dos-2010-03-22" />

[[Varemarknad]]en i Libanon omfattar stor [[gullmynt]]produksjon, men i følgje standarden til [[International Air Transport Association]] '''(IATA)''', må dei deklarerast før dei kan eksporterast til utlandet.<ref>{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.iatatravelcentre.com/LB-Libanon-customs-currency-airport-tax-regulations-details.htm |accessdate=2014-07-09 |archive-date=2014-07-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140714232741/http://www.iatatravelcentre.com/LB-Libanon-customs-currency-airport-tax-regulations-details.htm |url-status=yes }}</ref>

I nyare tid har ein oppdaga [[Petroleum|olje]] både på land og under havbotnen mellom Libanon, Kypros, Israel og Egypt, og det er samtalar mellom [[Kypros]] og [[Egypt]] om å kome til ei semje for å få utnytta desse ressursane. Havbotnen mellom Libanon og Kypros trur ein har store mengder råolje og naturgass.<ref>{{cite news| url=http://www.time.com/time/world/article/0&nbsp;8599&nbsp;2061187,00.html | work=Time | title=The Next Big Libanon-Israel Flare-Up: Gas | date=6. april 2011}}</ref>

Industrien i Libanon er stort sett avgrensa til små føretak som monterer og pakkar importerte delar. I 2004 sysselsette industrien den nest største arbeidsstyrken i Libanon, 26 % av den samle arbeidsstyrken,<ref name="workforce"/> og medverkar med 21 % av BNP.<ref name="dos-2010-03-22" />

Nesten 65% av den libanesiske arbeidsstyrken er tilsett i tenestesektoren.<ref name="workforce"/> Denne sektoren medverkar med kring 67,3 % av BNP.<ref name="dos-2010-03-22" /> Avhengnad av turisme og banksektoren gjer at økonomien er sårbar for politisk ustabilitet.<ref name="Canada">{{cite web|url=http://www.acdi-cida.gc.ca/lebanon|title=Lebanon|date=28. mai 2009|work=Canadian International Development Agency|publisher=Government of Canada|format=Governmental|accessdate=24. august 2009|archive-date=2008-05-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20080530095337/http://www.acdi-cida.gc.ca/lebanon|url-status=yes}}</ref>

====Turisme====
[[Fil:Baalbek - temple of Jupiter.jpg|mini|upright|[[Baalbek]], tempelet til [[guden Jupiter|Jupiter]]]]
Turistindustrien utgjer kring 10 % av BNP.<ref name=lebtourecon/> Libanon tiltrekte seg kring 1&nbsp;333&nbsp;000 turistar i 2008, og var rangert på 79. plass av 191 land.<ref>{{cite web|url=http://www.nationmaster.com/graph/eco_tou_arr-economy-tourist-arrivals |title=Tourist arrivals statistics – Countries Compared |publisher=NationMaster |accessdate=4. november 2011}}</ref> I 2009 rangerte New York Times Beirut øvst på lista si over destinasjonar med unikt natteliv og gjestfridom.<ref>{{cite news|author=Zach Wise and Miki Meek/The New York Times |url=http://www.nytimes.com/interactive/2009/01/11/travel/20090111_DESTINATIONS.html |title=The 44 Places to Go in 2009 – Interactive Graphic |work=The New York Times |date=11. januar 2009 |accessdate=21. desember 2010}}</ref> I 2009 vitja over 1,8 mill. turistar Libanon, ein auke på 39% frå 2008.<ref name="lebanon-tourism1">{{cite web|url=http://www.lebanon-tourism.gov.lb/Ministry/Statistics.aspx |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100111043318/http://www.lebanon-tourism.gov.lb/Ministry/Statistics.aspx |archivedate=2010-01-11 |title=Ministry of Tourism :: Destination Lebanon |publisher=Lebanon-tourism.gov.lb |accessdate=9. juli 2014}}</ref> Det vart det høgaste turisttalet i landet etter den libanesiske borgarkrigen enda.<ref name="Afvt. 2009 Tourism Record">{{cite news|url=http://abcnews.go.com/Travel/wireStory?id=9601315|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100122014016/http://abcnews.go.com/Travel/wireStory?id=9601315|archivedate=2010-01-22|title=Libanon Says 2009 Was Best on Record for Tourism|date=19. januar 2010|agency=Associated Press|publisher=Afvt. News|accessdate=8. juli 2014}}</ref> Turisttalet nådde 2 millionar i 2010, men fall med 37 % dei første ti månadane av 2012 på grunn av krigen i nabolandet Syria.<ref name=lebtourecon>{{cite news|title=Lebanon’s tourists: Can they be lured back?|url=http://www.economist.com/blogs/granateple/2013/01/lebanon%E2%80%99s-tourists|publisher=The Economist|date=2013-01-11}}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref>

Dei landa som sender flest turistar til Libanon har vore [[Saudi Arabia]], Jordan og Japan.<ref>{{cite web|url=http://www.dailystar.com.lb/Business/Libanon/2011/Jul-16/Hospitality-revenues-plunge-40-percent-in-2011.ashx#axzz1SE0e7i00 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716210658/http://www.dailystar.com.lb/Business/Libanon/2011/Jul-16/Hospitality-revenues-plunge-40-percent-in-2011.ashx#axzz1SE0e7i00 |archivedate=2011-07-16 |title=Hospitality revenues plunge 40 percent in 2011 |publisher=The Daily Star |date=2011-07-16|author=Qiblawi, Tamara |accessdate=4. november 2011}}</ref>

==Demografi==
[[Fil:Tripoli, Lebanon (5074428682).jpg|mini|venstre|Handverkar i Tripoli i Libanon.]]
Folketalet i Libanon var estimert til å vere 4&nbsp;125&nbsp;247 i juli 2010,<ref name="cia" /> men det har ikkje vore ei offisiell folketeljing sidan 1932 på grunn av den sensitive konfesjonelle, politiske balansen mellom dei forskjellige religiøse gruppene i Libanon.<ref>{{cite web|author=Dei sameinte nasjonane høgkommisær for flyktningar|url=http://www.unhcr.org/refworld/country,,,COUNTRYPROF,LBN,4562d8cf2&nbsp;4954ce52c,0.html |title=Lebanon : Overview Minority Rights Group International |publisher=World Directory of Minorities and Indigenous Peoples |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Folkesetnaden i Libanon er ikkje reint arabiske, men ein smeltedigel av forskjellige kulturar.<ref name="Stokes, Jamie page 406">{{cite book|author=Jamie Stokes|title=Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East: L to Z|url=http://books.google.com/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA406|accessdate=11. desember 2011|date=June 2009|publisher=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-7158-6|page=406}}</ref> Ved første augekast kan det sjå ut til at dette etniske, språklege, religiøse og sekteriske mangfaldet skapar sivil og politisk uro, men gjennom det meste av historia til Libanon har dei forskjellige religiøse samfunna levd side om side i fred.<ref name="Stokes, Jamie page 406"/>

Det har vore fleire periodar med utflytting frå Libanon og over 1,5 millionar menneske flytta frå landet i perioden 1975 til 2011.<ref name=demo-reality /> Millionar av folk av libanesisk opphav er spreidd utover heile verda, hovudsakleg kristne,<ref>{{cite web|url=http://www.hamline.edu/cla/academics/international_studies/diaspora2002/libanesisk/Paper.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090115011357/http://www.hamline.edu/cla/academics/international_studies/diaspora2002/libanesisk/Paper.htm |archivedate=2009-01-15 |title=Senior Seminar: Transnational Migration and Diasporic Communities |publisher=Hamline University |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> særleg i [[Latin-Amerika]].<ref>{{cite web|url=http://www.managementtoday.co.uk/news/648273/ |title=The world's successful diasporas |publisher=Management Today |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Den største utflytta folkegruppa finst i [[Brasil]].<ref>{{cite web|url=http://melbourne.indymedia.org/news/2006/07/117345.php |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061013002652/http://melbourne.indymedia.org/news/2006/07/117345.php |archivedate=2006-10-13 |title=Brazil Has More Libanese than Lebanon |author=Marina Sarruf |publisher=Web.archive.org |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Mange libanesarar flytta òg til [[Vest-Afrika]],<ref>{{cite news|title=Tenacity and risk – the libanese in West Africa |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/8479134.stm|newspaper=Bfvt. News|date=10. januar 2010}}</ref> særleg [[Elfenbeinskysten]] (over 100&nbsp;000 libanesarar)<ref>{{cite web|url=http://countrystudies.us/ivory-coast/72.htm |title=Ivory Coast – The Levantenine Community |publisher=Countrystudies.us |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> og [[Senegal]] (kring 30&nbsp;000).<ref>{{cite web|last=Schwarz |first=Naomi |url=http://www.voanews.com/english/archive/2007-07/2007-07-10-voa46.cfm?CFID=213232878&CFTOKEN=70264387 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080323142904/http://www.voanews.com/english/archive/2007-07/2007-07-10-voa46.cfm?CFID=213232878&CFTOKEN=70264387 |archivedate=2008-03-23 |title=Libanese Immigrants Boost West African Commerce |publisher=Web.archive.org |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> [[Australia]] er heimstad til over 270&nbsp;000 libanesarar (1999 est.).<ref>{{cite web|url=http://elecpress.monash.edu.au/pnp/free/pnpv7n4/v7n4_3price.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110719124226/http://elecpress.monash.edu.au/pnp/free/pnpv7n4/v7n4_3price.pdf |archivedate=2011-07-19 |title=Australian Population: Ethnic Origins |author=Price, Charles |format=PDF |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> I [[Canada]] bur det òg kring 250&nbsp;000-500&nbsp;000 folk av libanesisk opphav.

I 2012 var Libanon heimstad til over 460&nbsp;000 [[flyktning]]ar og [[Asylsøkjar|asylsøkjarar]]: 405&nbsp;425 palestinarar,<ref name="cia"/> 50&nbsp;000–60&nbsp;000 frå [[Irak]],<ref>{{cite web|url=http://www.irinnews.org/Report/75172/LEBANON-Iraqi-refugees-face-prison-and-deportation |title=Libanon: Iraqi refugees face prison and deportation |publisher=Irinnews.org |date=2007-11-06 |accessdate=3. juli 2014}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.unhcr.org/4a69ad639.pdf |title=Surviving in the city: A review of UNHCR's operation for Iraki refugees in urban areas of Jordan, Lebanon and Syria|format=PDF |accessdate=21. desember 2010}}</ref> over 80&nbsp;000 frå [[den syriske borgarkrigen|Syria]],<ref>{{cite news|title=Registered Syrian refugees in surrounding states triple in three months|url=http://www.unhcr.org/506ac00c9.html|accessdate=10. oktober 2012|newspaper=UNHCR – United Nations Refugee Agency|date=2. oktober 2012}}</ref> og 4&nbsp;500 frå [[Sudan]]. I oktober 2016 estimerte styresmaktene at landet husa 1,5 millionar syrarar.<ref>{{cite web|title=Document - Lebanon Crisis Response Plan (LCRP) 2017-2020 - full version|url=https://data2.unhcr.org/en/documents/details/53061|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20181230101444/https://data2.unhcr.org/en/documents/details/53061|archive-date=30 December 2018|access-date=12 January 2019|df=dmy-all}}</ref>

===Religion===
[[Fil:Lebanon religious groups distribution.jpg|mini|Distribusjon av dei største religiøse gruppene i Libanon i følgje det siste kommunevalet.<ref>{{cite web|title=Based on data published by Libanon Demographic|url=http://www.katagogi.com/LV2009/LebMap.aspx?l=EN}}</ref>]]
Libanon er det mest religiøst mangfaldige landet i Midtausten.<ref>{{Cite book |title=Economics and Geopolitics of the Middle East |last=Dralonge |first=Richard N. |year=2008 |publisher=Nova Science Publishers |location=New York |isbn= 1-60456-076-2 |page=150}}</ref> [[CIA World Factbook]] estimerer at folkesetnaden består av 59,7% [[Islam i Libanon|muslimar]] og 39 % [[kristendom i Libanon|kristne]], medan andre religionar og ikkje-truande utgjer 1,3%.<ref name=cia />

Ein trur at forholdstalet mellom kristne og muslimar har minka dei siste 60 åra på grunn av større utflytting av dei kristne og høgare fødselstal hos den muslimske folkesetnaden.<ref name=freedom>{{cite web |title=Lebanon |work=International Religious Freedom Report 2010 |publisher=Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor |url=http://www.state.gov/j/drl/rls/irf/2010/148830.htm}}</ref> Då den siste folketeljinga vart gjort i 1932, utgjorde dei kristne 53 % av folkesetnaden i Libanon.<ref name=demo-reality>{{cite web|title=The Libanese Demographic Reality|url=http://www.lstatic.org/PDF/demographenglish.pdf|publisher=libanesisk Information Center Lebanon|date=2013-01-14}}</ref>

Det finst 18 statleg anerkjende religiøse sekter - fire [[Islam i Libanon|muslimske]], 12 [[kristendom i Libanon|kristne]], ei [[drusarar|drusisk]] og ei [[libanesisk jødar|jødisk]].<ref name="freedom"/>

[[sjiaislam i Libanon|Sjia-muslimane]] bur hovudsakleg i Sør-Beirut, [[Beqaadalen]] og [[Sør-Libanon]].<ref name="LOC_glossary">{{Cite book |last=McGowen |first=Afaf Sabeh|editor-last=Collelo|editor-first=Thomas|title=Libanon: A Country Study|chapter=Glossary|series=Area Handbook Series|edition=3rd|location=Washington, D.C.|publisher=The Division|publication-date=1989|oclc=18907889|url=http://hdl.loc.gov/loc.gdc/cntrystd.lb|accessdate=30. september 2010}}</ref>

[[sunniislam i Libanon|Sunnimuslimane]] bur hovudsakleg i Tripoli, Vest-Beirut, sørkysten av Libanon og Nord-Libanon.<ref name="LOC_glossary"/>

Dei [[Maronittisk kristendom i Libanon|maronittiske]] innbyggjarane bur i Aust-Beirut og fjella i Libanon.<ref name="LOC_glossary"/> Det er store kristne samfunn i Libanon.<ref name="LOC_glossary"/>

Dei [[ortodoks kristendom i Libanon|gresk-ortodokse]], det nest største kristne samfunnet i Libanon, bur hovudsakleg i Koura, Beirut, Zahleh, Rachaya, Matn, Aley, Akkar, Tripoli, Hasbaya og Marjeyoun.

===Språk===
Arabisk er det offisielle språket i landet, men ei lov avgjer tilfelle når [[fransk]] skal nyttast.<ref name="article_11">{{cite web|author=Prof. Dr. Axel Tschentscher, LL.M. |url=http://www.servat.unibe.ch/icl/le00000_.html#A011_ |title=Article 11 of the Libanese Constitution |publisher=Servat.unibe.ch |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Dei fleste libanesarane talar [[libanesisk arabisk]], medan [[moderne standard arabisk]] vert hovudsakleg nytta i magasin og formelle media. Neste 40 % av libanesarane vert rekna som [[fransktalande]], og 15 % som delvis fransktalande, og 70 % av vidaregåande skular nytta fransk som sekundært språk.<ref name="NadeauBarlow2008">{{cite book |title=The Story of French |author=Jean-Benoît Nadeau|author2= Julie Barlow |year=2008 |publisher=Macmillan |isbn=978-0-312-34184-8 |page=311 |url=http://books.google.com/books?id=NN5oc0HFC7QC&pg=PA311 |accessdate=14. desember 2010}}</ref> Bruken av fransk kjem av dei historiske banda til Frankrike, mellom anna det franske mandatet frå [[Folkeforbundet]] over Libanon etter den fyrste verdskrigen. I 2004 brukte kring 20% av innbyggjarane fransk som daglegspråk.<ref name="Britannica">{{Cite encyclopedia| year=2011| title=Libanon| encyclopedia=Encyclopædia Britannica| url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/334152/Libanon}}</ref>

Engelsk har auka i vitskaps- og forretningssamanhengar.<ref>{{Cite book|title=Plus ça change |author=Jean-Benoît Nadeau|author2= Julie Barlow |year=2006 |publisher=Robson |isbn=1-86105-917-5 |page=483 |url=http://books.google.com/?id=F_luCRxg6Q4C&pg=PA317 |accessdate=9. juli 2014}}</ref>

==Kultur==
[[Fil:Lebanon, Baalbek, Temple of Bacchus 2.jpg|mini|[[Bacchustempelet]] vert rekna som det best bevarte [[Romarriket|romerske]] tempelet i verda, frå kring 150 evt.]]
Den libanesiske kulturen er ei blanding av kulturar frå forskjellige sivilisasjonar over tusenvis av år. Opphavleg var landet heimstaden til [[Fønikia|fønikarane]], og sidan [[Assyria|assyrarane]], [[Persia|persarane]], [[grekarar|grekarane]], [[Romarriket|romarane]], arabarane, [[fatimidane]], krossfararane, [[osmanarane]] og franskmennene, og den libanesiske kulturen har gjennom tusenåra lånt frå alle desse gruppene. Den varierte folkesetnaden i Libanon har vidare ført til festivalane, musikkstilane, litteraturen og det libanesiske kjøkenet.

Trass i etnisk, språkleg og religiøst mangfald, deler libanesarane ein nesten felles kultur.<ref name="StokesJamie">Stokes, Jamie. ''Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East'', Facts On File, 2009, p. 406 ISBN 0816071586</ref> [[Libanesisk arabisk]] er det mest talte språket, medan mat, musikk og litteratur har djupe røter i dei vidare middelhavske og levantinske normene.<ref name="StokesJamie" />

===Kunst===
I litteratur er [[Khalil Gibran]] særleg kjend for boka si ''[[Profeten av Khalil Gibran|Profeten]]'' (1923), som er omsett til meir enn tjue forskjellige språk.<ref>{{cite web|url=http://www.hinduonnet.com/thehindu/lr/2003/01/05/stories/2003010500320500.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100812094242/http://www.hinduonnet.com/thehindu/lr/2003/01/05/stories/2003010500320500.htm |archivedate=2010-08-12 |title=Called by life |publisher=The Hindu |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref> Fleire forfattarar har hatt internasjonal suksess, som [[Elias Khoury]], [[Amin Maalouf]], [[Hanan al-Shaykh]] og [[Georges Schehadé]].

Innan visuell kunst har [[Moustafa Farroukh]] var ein av dei viktigaste målarane i Libanon på 1900-talet. Han fekk opplæring i Roma og Paris, og har hatt utstillingar i Paris og New York gjennom karrieren sin.<ref>{{cite web|url=http://www.kaftoun.com/component/content/article/197-moustafa-farroukh/358-moustafa-farroukh |title=Moustafa Farroukh |publisher=Kaftoun.com |date=2. juli 2010 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> [[Walid Raad]] er ein biletkunstnar som i dag bur i New York.<ref>{{cite web|url=http://www.medienkunstnetz.de/artist/raad/biography/ |title=Media Art Net &#124; Ra'ad, Walid: Biography |publisher=Medienkunstnetz.de |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

Innan fotografi har [[Arab Image Foundation]] ei samling på over 400&nbsp;000 fotografi frå Libanon og Midtausten. Ein kan sjå bileta i eit forskingssenteret og forskjellige publikasjonar som er produsert i Libanon.

===Populærkultur===
[[Fil:Votive statue from eshmun.jpg|mini|venstre|Votiv marmorstatue av eit kongeleg barn, innskriven med fønikisk form frå heilagdomen [[Eshmun]], ca. 400-talet fvt.]]
[[Libanesisk musikk]] gjennomsyrer det libanesisk samfunnet.<ref name="MusicLP">{{Cite book|last=Carter|first=Terry|author2=Dunston Lara|others=Thomas Amelia|title=Lonely Planet Syria & Lebanon|publisher=Lonely Planet|date=15. juli 2008|edition=3|series=[[Lonely Planet]]|pages=254–255|chapter=Arts|isbn=978-1-74104-609-0|url=http://books.google.com/?id=_R-I_Gx5OgQC&pg=PA255|accessdate=19. september 2009}}</ref> Tradisjonell folkemusikk er framleis populært i Libanon, men moderne musikk som blandar vestleg musikk med tradisjonelle arabiske stilar, pop og [[fusion]] er stadig meir populært.<ref name="Traditional">{{Cite book|last=Sheehan|first=Sean|author2=Latif Zawiah|title=Libanon|publisher=Marshall Cavendish Children's Books|date=30. august 2007|edition=2|series=Cultures of the World|page=105|chapter=Arts|isbn=978-0-7614-2081-1|url=http://books.google.com/?id=cA-RDzlwVVAC&pg=PA105|accessdate=19. september 2009}}</ref> Radiostasjonar spelar forskjellig musikk som tradisjonell libanesisk, klassisk arabisk, armensk<ref>McKenzie, Robert. ''Comparing Media from Around the World'', Pearson/Allyn and Bacon, 2006, s. 372 ISBN 0-205-40242-9</ref> og moderne fransk, engelsk, amerikansk og [[Latin-Amerika|latinsk]] musikk.<ref>{{Cite book|last=Kamalipour|first=Yahya|author2=Rampal Kuldip|title=Media, sex, violence, and drugs in the global village|publisher=Rowman & Littlefield Publishers, Inc.|date=15. november 2001|page=265|chapter=Between Globalization and Localization|isbn=978-0-7425-0061-7|url=http://books.google.com/?id=yL3l0GwdNcsC&pg=PA265|accessdate=19. september 2009}}</ref>

[[Libanesisk film]] har eksistert sidan 1920-åra, og landet har produsert over 500 filmar,<ref>{{cite web|url=http://info.worldbank.org/etools/docs/library/251761/day3creative%20Industry%20WB_version%201.pdf |title=Knowledge Intensive Industries: Four Case Studies of Creative Industries in Arab Countries |page=16 |publisher=World Bank |format=PDF |date= |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

Media i Libanon er ikkje berre eit regionssenter for produksjonar, men òg eit av dei mest liberale og frie i den arabiske verda.<ref>{{cite book|author=Migliorino, Nicola |title=(Re)constructing Armenia in Libanon and Syria: ethno-cultural diversity and the state in the aftermath of a refugee crisis |url=http://books.google.com/books?id=y_Sd32i-0owC |accessdate=11. desember 2011 |year=2008 |publisher=Berghahn Books |isbn=978-1-84545-352-7 |page=122}}</ref> I følgje [[Reporters Without Borders]], «har media i Libanon meir fridom enn noko anna arabisk land».<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/country_profiles/791071.stm |title=Lebanon profile – Overview |publisher=Bfvt. News |date=24. august 2011 |accessdate=9. juli 2014}}</ref> Trass i lågt folketal og geografisk utstrekning, har Libanon spelt ei viktig rolle i å spreie informasjon i den arabiske verda og er i kjernen av eit regionalt medianettverk med globale implikasjonar.<ref name=b1>{{cite book|author1=Dale F. Eickelman|author2=Jon W. Anderson|title=New media in the Muslim world: the emerging public sphere|url=http://books.google.com/books?id=Moh2l5d85OYC&pg=PA63|accessdate=11. desember 2011|date=1. juli 2003|publisher=Indiana University Press|isbn=978-0-253-34252-2|pages=63–65}}</ref>
[[Fil:Harissa at night (4012881822).jpg|mini|Vår frue av Libanon, ein pilegrimsstad i Harissa.]]

===Idrett===
Libanon har seks skistader. På grunn av den unike geografien i Libanon, kan ein stå på ski i fjella om morgonen og symje i [[Middelhavet]] om ettermiddagen.<ref name="Aikman2009">{{cite book|author=David Aikman|title=The Mirage of Peace: Understanding the Never-Ending Conflict in the Middle East|url=http://books.google.com/books?id=RI0o-bfRAvIC&pg=PA48|accessdate=2. februar 2013|date=14. august 2009|publisher=Gospel Light Publications|isbn=978-0-8307-4605-7|page=48}}</ref> Innan konkurrerande idrett er basketball og fotball dei mest populære. Kanopadling, sykling, klatring, rafting, symjing, segling og grottevandring er populære fritidsaktivitetar i Libanon. [[Beirut maraton]] vert halde kvar haust og trekkjer til seg dugande løparar frå både Libanon og utalands.<ref>{{cite web |url=http://www.beirutmarathon.org/about-bma/ |title=About BMA &#124; Marathon |publisher=Beirutmarathon.org |date=2003-10-19 |accessdate=9. juli 2014 |archive-date=2013-12-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131222101314/http://www.beirutmarathon.org/about-bma/ |url-status=yes }}</ref>

==Utdanning==
[[Fil:Beirut Universitet Haigazian.jpg|mini|[[Haigazian universitet]] i Beirut.]]

I følgje lista til World Economic Forum for 2013 kalla Global Information Technology Report, er Libanon rangert som det fjerde beste landet for matematisk og vitskapleg utdanning, og som det tiande beste for utdanningskvalitet i verda. For kvaliteten på handelshøgskular vart landet rangert på 13. plass for heile verda.<ref>{{cite web|url=http://www3.weforum.org/docs/WEF_GITR_Report_2013.pdf |title=The Global Information Technology Report 2013 |publisher=World Economic Forum |date= |accessdate=6. juli 2014}}</ref>

Dei sameinte nasjonane gav Libanon ein utdanningsindeks på 0,871 i 2008. Indeksen, som vert avgjort av mellom anna lesekunne, rangerte landet på 88. plass av 177 land.<ref name=undp>{{cite web|url=http://hdrstats.undp.org/countries/country_fact_sheets/cty_fs_LBN.html |title=Human development indicators Libanon |accessdate=17. november 2008 |work=Dei sameinte nasjonane Development Programme, Human Development Reports}}</ref>

Alle libanesiske skular følgjer eit obligatorisk pensum laga av Utdanningsdepartmentet. Somme av dei 1400 private skulane tilbyr [[IB-program]],<ref>{{cite web |url=http://www.samidoun.org/?q=node%2F812 |title=Aid groups scramble to fix buildings; fill backpacks before school bell rings |publisher=Samidoun |date= |accessdate=3. juli 2014 |archive-date=2013-01-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130117000049/http://www.samidoun.org/?q=node%2F812 |url-status=yes }}</ref> og kan òg ha fleire fag enn det nasjonale pensumet. Første til åttande klasse er etter lova obligatorisk.<ref name="dos-2010-03-22" />

Libanon har 51 nasjonale universitet, og fleire av dei er respekterte internasjonalt.<ref>{{cite web |url=http://www.opportunities.com.lb/Libanon/bhb/initdoc.asp?catId=21 |title=Business Information |publisher=Libanon Opportunities |date= |accessdate=3. juli 2014 }}{{Død lenkje|date=oktober 2022 |bot=InternetArchiveBot |fix-attempted=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.higher-edu.gov.lb/Marasim.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071211044854/http://www.higher-edu.gov.lb/Marasim.html |archivedate=2007-12-11 |title=Decrees |publisher=libanesisk Directory of Higher Education |date=2007-12-11 |accessdate=3. juli 2014}}</ref> [[American University of Beirut]] (AUB) og [[Université Saint-Joseph]] (USJ) var dei første engelskspråklege og franskspråklege universiteta som opna i Libanon.<ref>{{cite web|url=http://www.usj.edu.lb/english/history.php |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060706105323/http://www.usj.edu.lb/english/history.php |archivedate=2006-07-06 |title=125 years of history – A timeline |publisher=Université Saint-Joseph |date=2006-07-06 |accessdate=3. juli 2014}}</ref>

I følgje [[Webometrics Ranking of World Universities]] si liste er dei beste universiteta i landet American University of Beirut (951. i verda), [[Université Saint Joseph de Beyrouth]] (2332.), [[American University of Science and Technology]] (5080.) og [[Libanense American University]] (2630.).<ref>{{cite web|title=Lebanon|url=http://www.webometrics.info/en/aw/Libanon|publisher=Ranking Web of Universities|accessdate=9. juli 2014}}</ref>

==Helse==
I 2010 stod helsevesenet for 7,03 % av landet sitt BNP. I 2009 var det 31,29 legar og 19,71 sjukepleiarar per 10&nbsp;000 innbyggjarar.<ref>{{cite web|title=Health|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-infigures.php?c_code=32&cat_code=8|publisher=SESRIC}}</ref> Forventa levealder var 72,59 år i 2011, eller 70,48 år for menn og 74,80 år for kvinner.<ref>{{cite web|title=Demography|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-infigures.php?c_code=32&cat_code=7|publisher=SESRIC}}</ref>

Mot slutten av borgarkrigen var berre ein tredjedel av dei offentlege sjukehusa i landet i drift, og dei hadde i snitt berre 20 senger kvar. I 2009 hadde landet 28 offentlege sjukehus med i alt 2&nbsp;550 senger.<ref name=healthref>{{cite web|title=Health Reform In Lebanon: Key Achievements at a glance|url=http://www.moph.gov.lb/Media/Documents/dg08014.pdf|publisher=Ministry of Public Health|access-date=2014-07-09|archive-date=2013-11-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20131104210829/http://www.moph.gov.lb/Media/Documents/dg08014.pdf|url-status=yes}}</ref>

==Merknader==
{{merknadar}}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lebanon|Lebanon]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 6. juli 2014.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
{{wikivoyage|Lebanon}}
*{{wikiatlas|Lebanon}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Vest-Asia}}
{{Midtausten}}
{{Middelhavsland}}
{{Den arabiske ligaen}}
{{Organisasjonen for islamsk samarbeid}}
{{use dmy dates}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Libanon| ]]
[[Kategori:Land i Asia]]
[[Kategori:Land i Midtausten]]
[[Kategori:Land i Vest-Asia]]
[[Kategori:Land i Det nære austen]]
[[Kategori:Fransktalande land]]
[[Kategori:Arabisktalande land]]
[[Kategori:Medlemsland i La Francophonie]]
[[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]]
[[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]]
[[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]]
[[Kategori:Medlemsland i Dei sameinte nasjonane]]
[[Kategori:Den fruktbare halvmånen]]
[[Kategori:Levanten]]
[[Kategori:Republikkar]]
[[Kategori:Skipingar i 1943]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2022]]