Boston (by i Massachusetts, USA)

Boston er senter for New Englands nærings- og kulturliv. Havnen er en av de viktigste på atlanterhavskysten. Importen omfatter blant annet vin, biler, naturgass og olje. Eksporten var tidligere sentrert rundt en betydelig fiskeindustri; i dag er skrapmetall den største eksportvaren.

Næringslivet domineres av finans-, forsikrings- og handelsvirksomhet. Industrien er mangesidig med trykkerier og forlagsvirksomhet, næringsmiddel-, konfeksjons- og høyteknologisk industri. Våpen- og elektronikkindustrien, som har ekspandert kraftig siden 1960, er i stor grad lokalisert til forstedene, særlig langs ringveien Route 128 og Research Row i Cambridge. Den internasjonale lufthavnen Logan ligger øst for sentrum.

Boston er et usedvanlig rikt utdanningssenter. Allerede i 1635 fikk byen landets første offentlige skole, Boston Public Latin School. Byen har flere universiteter, blant annet Boston University, grunnlagt i 1869, og Northeastern University, grunnlagt i 1898. I Cambridge, på den andre siden av Charles River, ligger det verdensberømte Harvard University, grunnlagt i 1636, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Radcliffe College for kvinner, som nå er affiliert med Harvard University. Over 50 andre høyere læresteder finnes innenfor byområdet, blant annet noen av landets beste universitetssykehus.

Boston har en rekke biblioteker, museer og kunstsamlinger. Boston symfoniorkester, grunnlagt i 1881, hører til de mest anerkjente i verden. Det samme gjelder orkesteret Boston Pops. Bostons fremtredende stilling i amerikansk kulturliv har gitt byen tilnavnet «Amerikas Athen». Betegnelsen ble utbredt i andre halvdel av 1800-tallet, da Henry Longfellow, Ralph Emerson, Robert Lowell og Henry Thoreau kastet glans over byen.

Byen har katolsk erkebispesete og protestantisk (episkopalt) bispesete. Boston er sentrum for unitarene i Amerika og er Christian Science-bevegelsens hjemsted, med den velkjente avisen Christian Science Monitor.

Etter amerikanske forhold har Boston mange gamle bygninger, blant annet Christ Church (1723), Old State House (1748), Faneuil Hall (1762), State Capitol (1798), katolsk og protestantisk domkirke og Boston Custom House. Til tross for bygging av mange store forretnings- og kontorkomplekser i 1960- og 1970-årene, for eksempel skyskraperen John Hancock Tower, har de sentrale deler av byen ennå mange trange og krokete gater. Den smale Washington Street hører fremdeles til de fornemste butikkgater. Vest for sentrum ligger noen av de mest attraktive boligstrøkene, Beacon Hill og Back Bay, med typisk arkitektur fra henholdsvis første og andre halvdel av 1800-tallet.

Blant byens mange parker hører Boston Common og den store Franklin Park med zoologisk hage, til de mest kjente. Flere broer forbinder Boston med Cambridge og de andre forstedene nord for Charles River.

Etter at Massachusetts Bay-kolonien ble stiftet i 1630, ble Boston det kulturelle og finansielle senteret i den ekspanderende kolonien. Byen ble anlagt på halvøya Shawmut og fikk navn etter Boston i England, som flere av kolonistene var fra, blant dem guvernør John Winthrop og koloniens første sorenskriver, presten Isaac Johnson. Byen spilte en ledende rolle i begivenhetene som kulminerte med den amerikanske uavhengighetskrigen.

Allerede i 1770 var det et folkeopprør mot de engelske soldatene (Boston-massakren). 16. desember 1773 ble det gjennomført en protestaksjon mot at britene forlangte toll på te som ble importert fra England. En hel båtlast med te ble kastet på sjøen i Boston havn («Boston Tea Party»). 17. juni 1775 fant det første større slag sted på Bunker Hill i Charlestown. 17. mars 1776 inntok George Washington Boston. Etter revolusjonen ble Boston USAs kulturelle og intellektuelle sentrum.

Den sterke industrialiseringen frem mot midten av 1800-tallet førte til en forverring av de sosiale forholdene. Det utviklet seg en stor arbeiderklasse, de fleste irske immigranter som kom etter den store sultkatastrofen i 1840-årene. Ved slutten av den amerikanske borgerkrigen var Boston den fjerde største industribyen i landet. Samtidig mistet Boston gradvis betydning som kulturelt og økonomisk sentrum i det nordøstlige USA til New York.

Ved inngangen til 1900-tallet fikk den irsk-katolske befolkningen stadig større politisk innflytelse i byen. Blant annet kom Kennedy-familien fra det irske miljøet. I første halvdel av 1900-tallet gikk flere av Bostons tradisjonelle næringer tilbake, samtidig som en økende andel av befolkningen flyttet til forstedene.

Etter andre verdenskrig ble industrien i Boston svekket, noe som bidro til økonomisk nedgang og stor arbeidsledighet. Flere bydeler var i denne perioden preget av forfall. Fra 1960-tallet gjennomførte Boston omfattende byfornyelsestiltak med støtte fra føderale myndigheter.

De siste tiårene har kunnskapsbaserte næringer ført til ny økonomisk vekst. Samtidig har modernisering av byen fortsatt med utbygging av infrastruktur og utvikling av tidligere industriområder.

• USA
• USAs geografi
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• Massachusetts

• United States Census Bureau: QuickFacts: Boston city, Massachusetts.