De største byene og tettstedene i Norge

Vi har mange byer i Norge, men i norsk offentlig statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Her finner du en oversikt over de 10 stedene hvor det bor flest folk i Norge og hvilke byer eller tettsteder som har vokst raskest i befolkningstall de siste 20 årene.

Publisert: 5. januar 2023

Avgrensning av tettsteder

Når vi avgrenser tettsteder, ser vi på sammenhengende bebyggelse, helt uavhengig av administrative grenser, som kommunegrenser. Områdene som er definert som tettsteder er basert på kriterier for avstand mellom bebyggelse (se «hva er et tettsted» nedenfor). Hvis vi bruker Oslo som eksempel, så kan du se i kartet nedenfor at tettstedet strekker seg inn i Viken fylke og gjennom flere kommuner. Befolkningstallet for tettstedet Oslo vil derfor bli vesentlig større enn det ville blitt for byen Oslo.

Tettsteder er med andre ord ikke det samme som byer, men avgrensninger vi bruker for å skille mellom områder der folk bor tett sammen – noe de gjør i byer – og områder der det er lengre mellom naboene.

Kartutsnitt over areal for kommune Oslo og tettstedene Oslo og Movatn. — Oslo er både tettsted, by og kommune:
Grønn markering = tettsted Oslo. Lilla markering = kommunen Oslo. Grønn prikk = tettsted Movatn i Oslo kommune.
Kilde: kart.ssb.no

Hvor bor det flest folk?

markering på kart hvor de største nettstedene i Norge ligger. — Her ligger de 20 største tettstedene i Norge.
Kilde: Statistikkbanken tabell 05277

Finn tallet

Hvor mange bor der?

Her kan du sjekke hvor mange som bor i tettstedet.

Hva er et tettsted?

En samling av hus der minst 200 personer bor
Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter
Arealkrevende bygningstyper (skoler, sykehus, boligblokker, etc) kan ha en avstand på 200 meter
Bebygde og opparbeidede områder, som parker, idrettsanlegg og industriområder, skal være del av tettstedet.
Husklynger med minst 5 næringsbygninger eller 5 boligbygninger tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.

Hva er en by?

De fleste har en forestilling om hva en by er: et sted av en viss størrelse, med konsentrert bebyggelse for handel, kultur, boliger og arbeidsplasser. Det finnes likevel ingen definisjon av hva en by er i Norge.
De fleste tettsteder er definitivt ikke byer, som for eksempel Seimsfoss i Kvinnherad, med 350 innbyggere. Kan det være at Sandnessjøen, med 6 000 innbyggere, er en liten by, mens tettstedet Konnerud, like ved Drammen, ikke er en by, selv om det bor over 10 000 der?
Fra gammelt av var bykommuner kommuner som hadde spesielle handelsprivilegier, noe som ble opphevet midt på 1800-tallet. Fra 1. januar 1996 ble det fritt frem for kommunene å kalle tettsteder eller kommuner byer eller bykommuner.
I 1997 kom Stortinget med en innstramming som sa at stedet måtte ha 5000 innbyggere før det kunne få bystatus (stortinget.no). Ellers var kriteriene svært vage. Å ha bystatus gir imidlertid ingen fordeler eller flere penger fra staten. I de fleste sakene med ny bystatus er det næringslivet som er drivkraften, og bystatusen blir brukt i markedsføringen av stedet.
Ved årsskiftet 1995/1996 hadde Norge 46 byer/bykommuner (snl.no). Nå har vi nesten 110.