Vil du se større versjoner av kartene i bildeserien?
- Noen av kartene var rene illustrasjoner, andre var veiledninger til fremmede. Men fra 1850 av vokste byen i et tempo som gjorde at kart også kunne være interessant for Oslo-folk, sier Tore Gimse.
Osloby har tatt med samleren til Damstredet. Den bratte brosteinsgaten er blant Oslos eldste bevarte gater. Her står fortsatt skjeve, gamle hus fra første halvdel av 1800-tallet og minner om tiden før byen begynte å vokse.
I 1850 hadde Oslo bare 30.000 innbyggere. 50 år senere hadde byen hele 230.000 innbyggere. Damstredet, som i dag ligger midt i byen, var tidligere forstadsbebyggelse i utkanten av hovedstadens gater. Gatens antagelig eldste hus ble i sin tid bygget som jakthytte for en velstående borger.
Gimse trekker frem et annet eksempel, fra motsatt kant av sentrum, på et av kartene fra samme periode.
- Slottet lå for seg selv
- Se her! Byen var minimal.Slottet lå helt i utkanten av byen, for seg selv, sier han, og peker på kartet.
Vest for det nybygde Slottet er nesten ingenting tegnet inn. Der det i dag ligger rette gater og ærverdige gamle bygårder, viser kartet bare gods, gårder, løkker og åpent terreng.
Både Statens kartverk, Nasjonalbiblioteket og Bymuseet sitter på samlinger av gamle Oslo-kart. Iblant brukes de som illustrasjoner i bøker eller som kuriosa i aviser. Men det har ikke eksistert noen oversikt som setter dem inn i en større sammenheng og viser utviklingen over tid.
- Det ligger masse arbeid bak. Dette er en bibliografi over kartene, altså en slags katalog. Neste utgave blir enda mer komplett. Jeg ønsker å koble kart med lokalhistorie og gamle fotografier, sier Gimse.
Han har samlet flere hundre Oslo-kart og mener selv det er den største samlingen av sitt slag i landet. I tid strekker samling seg fra bybrannen i 1624 da Oslo byttet navn til Christiania, til 1. januar 1925 da byen fikk det gamle navnet tilbake.
En stund sto det Oslo/Christiania på kartene
Kartene han ikke selv eier, er utlånt fra ulike institusjoner. Blant annet har Kartverket i senere år digitalisert en stor mengde gamle kart fra arkivet, inkludert en del gamle Oslo-kart.
- Men kartverket hadde ingen kart jeg ikke kjente til fra før, sier Gimse.
Det var ikke bare byutviklingen som foregikk i et litt roligere tempo før i tiden.
- Det gikk 40 år fra Oslo brant i 1624 og ble gjenreist som Christiania til utlendinger begynte å ta i bruk det nye navnet for fullt. En stund sto det også Oslo/Christiania på kartene, sier Gimse.
Han forteller at mange av kartene faktisk ble omtalt og anmeldt i avisene når de kom ut.
- De trykket ofte ikke årstall på kartene. Da ble de jo vanskelige å selge året etter, og flere av disse kartene kunne leve i mange år. Det ser man blant annet på gamle avisannonser, som år etter år reklamerer for de samme kartene, sier han.
De gamle kartene i saken er stilt til rådighet av Tore Gimse.
Her finnes mer informasjon om kartprosjektet hans.