Det illegale akademi

Det illegale akademi var et resultat av nyordningen ved Statens kunstakademi i 1941, altså endringer som ble forsøkt gjennomført av det nazistiske styret.

Bakgrunnen for den kulturpolitiske styringen av kunstakademiet fantes i de nazistiske idealene. Kunsten skulle styres i retning av klassiske idealer fra den greske og romerske antikken og dessuten ha et sterkere håndverksmessig fokus. Kunstnere som beskjeftiget seg med modernistiske uttrykk som ekspresjonisme, kubisme eller surrealisme, ble fordrevet fra sine lærerstillinger.

Gulbrand Lunde, politiker for Nasjonal Samling og kulturminister i Vidkun Wuislings regjering i 1942, ønsket å ansette maleren og nazisten Søren Onsager som professor ved Kunstakademiet. Dette ble møtt av en skriftlig protest. Hele 40 av de 42 studentene undertegnet en erklæring som støttet Jean Heiberg og Axel Revold. Da Onsager likevel ble tildelt professoratet, forlot alle malerstudentene akademiet.

Snart oppgav Onsager professorgjerningen for heller å være direktør ved Nasjonalgalleriet. Her arrangerte han utstillingen Kunst og ukunst i 1942 for å vise hvilke kunstformer nazistene forbød. Onsagers professorat ble erstattet av NS-medlem og billedhugger Wilhelm Rasmussen.

Det illegale akademi var ikke en direkte forbudt organisasjon, men det fantes klare koblinger til motstandsbevegelsen. Virksomheten foregikk også i det skjulte.

Det første lokalet som ble tatt i bruk, var i Norena Korsettfabrikk i Pilestredet 15 b, og stedet fikk tilnavnet Fabrikken. Undervisningen ble blant annet gitt av Axel Revold, Jean Heiberg, Henrik Sørensen og Per Krohg. Mye av undervisningsplanen sto studentene for selv. Det ble modellert på morgenen, tegnet og malt etter modell på formiddagen og utført krokitegning på kvelden. Flere av malerne fulgte samtidig undervisning på Statens håndverks- og kunstindustriskole, der virksomheten i begynnelsen av krigen i mindre grad var påvirket av okkupasjonsmakten.

Det illegale akademi var stadig på flyttefot og hadde en rekke forskjellige adresser i Oslo, deriblant Per Krohgs atelier i Halvdan Svartes gate 48, kunstsamler Johannes Sejersted Bødtkers galleri i Setra vei 16 og Fagerborg Modemagasins systue i Thereses gate.

Ved krigens slutt sendte lærerne ved Det illegale akademiet inn lister over elevene til Kulturdepartementet. Selv om Det illegale akademiet hadde vært drevet som en privat kunstskole, ble utdannelsen godkjent som fullverdig.

• Kjetil Jakobsen og Kathrine Lund. Krigsbilder. Kunst under okkupasjonen 1940–45. Arendal: Bomuldsfabriken Kunsthall, 2015
• Åse Marcussen. Akademiet. Kunstakademiet i Oslo 1909–2009. Oslo: H. Aschehoug & Co., 2009
• Åse Marcussen. «Nyordningen og 'Fabrikken'. Statens kunstakademi under okkupasjonen 1940–1945», i Kunst og kultur, nr. 2, 1999
• Anne Wichstrøm. «Et illegalt akademi i Frognerveien», i Byminner, nr. 1, 2018