Hopp til innhold

Fjernskriver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Telex»)
Fjernskriver Siemens T100, her i støykabinett
Siemens T100 fra ca. 1958

Fjernskriver eller teleprinter ble brukt til overføring av tekst enten over radio eller telelinje. Begrepet står for skrivemaskinliknende terminalutstyr for elektrisk overføring av meldinger. I den vestlige verden mistet fjernskriveren sin aktualitet med innføringen av Internett. [1] [2]

Telegrafen, basert på morse, ble etter hvert avløst av teleks. Teleks var en verdensomspennende telekommunikasjonstjeneste hvor man var tilknyttet via abonnement. Hvert abonnement hadde en fjernskriver og kunne kommunisere med andre teleksbrukere. Det på mange måter revolusjonerende med teleksen var at mottakeren ikke trengte å være til stede for å motta meldingen.[3][4]

Teleksnett ble første gang etablert i Tyskland i 1933, men fikk fotfeste av betydning i Norge først etter krigen. Men allerede under krigen hadde Wehrmacht og de sivile tyske myndigheter et teleksnett som dekket landet.

I 1946 ble teleks innført som en ordinær teletjeneste i Norge og samme år åpnet den første sivile teleksforbindelse mellom Oslo og utlandet. Telegrafverket sørget også for forbindelser til skip i utenriksfart, både med telegraf, telefon og teleks.

I 1986 var antall abonnenter 10304, og dette var det høyeste antall før tallet gikk raskt nedover. [5]

Globalt var det cirka 1 500 000 brukere i over 200 land.[trenger referanse] Internett har overtatt funksjonen til teleks og Telenor la ned teleksnettet 1. juli 2000.

Fono-teleks var en videreutvikling av teleksen der man kunne skrive meldingene ved hjelp av en ordinær telefon til en sentral og dermed videre til teleksnettet og frem til mottakeren. Det er fortsatt muligheter for samtrafikk mellom e-post og teleks til eller fra land som fortsatt benytter teleks.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Spørreboka fra Damm. Oslo: Damm. 1981. s. 36-37. ISBN 8251796199.
  2. ↑ Ordbok for teleteknikk. Bergen: Universitetsforl. 1980. s. 43. ISBN 8200054098.
  3. ↑ Oftedal, Mathilde (1947). Sånn blir avisen til. Oslo. s. 5.
  4. ↑ Pressa i vår tid. Oslo: I kommisjon hos Stenersen. 1939. s. 51-52.
  5. ↑ Hallingby, Hanne Stine (1991). Hvem er teleksabonnenter?. Kjeller: Teledirektoratets forskningsavdeling. s. 3.
  6. ↑ Elektronisk massekommunikasjon. Oslo: Universitetsforlaget. 1983. s. 55. ISBN 8200353257.