Den skandinaviske fjellkjeden

Hei Morten og Svein. Har dere noen eksempler på litteratur hvor de ulike navnene er benyttet, og i Sveins tilfelle: hvor du mener at "Den skandinaviske fjellkjede" er en tvetydig eller variabel benevning?Alt godt fra Georg

Nordryggen er et nytt navn som er satt på nordlige del av den fennoskandiske fjellkjede. Nytt navn er innført for å unngå forveksling spesielt med den Svecofenniske fjellkjede og generelt fjellmassiver i Skandinavia.

Hei SveinDet er fint at du vil utvide artikkelen og gjøre navnebruken ryddig. I lys av Haakons kommentar, synes jeg imidlertid det er klart best om denne artikkelen har Den skandinaviske fjellkjede som tittel. Vi ønsker at SNL skal bruke de termene som er etablert i faglitteraturen som oppslagsord, med mindre det er helt spesielle hensyn som taler imot, som for eksempel at det gjør det umulig for brukere å finne i oppslaget i søk. Det virker ikke som er tilfelle her, da jeg ikke ser hva tvetydigheten i termen "Den skandinaviske fjellkjede" skulle bestå i. Alt godt fra Georg

Det er flott, Svein. Jeg ser ikke andres internmeldinger, nei, så skulle ønske at diskusjonen omkring artikler kunne foregå i det åpne. Slik får også lesere innsikt i debatter rundt de faglige vurderingene dere gjør. Alt godt fra Georg

Du må gjerne gjøre det, hvis du har samtykke fra de du legger ut meldingene til og det er faglig relevant. Georg

Kommentar fra Harald Brekke:I SNL er det to henvisninger til navnet "Nordryggen" som betegnelse på fjellheimen i Norge, Sverige og Finland.Nordryggen er et navn som ikke har forrang når det gjelder denne fjellkjeden, men ble oppfunnet ved en konkurranse - til stor frustrasjon for svært mange geologer og ikke minst et samlet Sverige. Det navnet som har vært etablert i geologisk litteratur siden 1940-tallet (og før det) er "Den skandinaviske fjellkjede". Som leder av Norsk stratigrafisk komite vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på de historiske fakta om dette navnet. I den anledning gjengir jeg her en uttalelse fra Norsk stratigrafisk komite, som ble sendt ut til alle universiteter og geovitenskapelige institusjoner i begynnelsen av november 2013:Den gamle fjellkjeden og navnetUttalelse fra Norsk stratigrafisk komité Norsk stratigrafisk komité ble opprettet av Norsk geologiråd i 1982 med mandat å godkjenne navn på geologiske enheter til formelt bruk i vitenskapelig og annet geofaglig arbeid. Dette gjør komiteen ut fra et internasjonalt fastlagt regelverk i samråd med Norsk Språkråd. Norsk stratigrafisk komité har siden 1984 kvalitetskontrollert og autorisert alle nye navn på geologiske enheter på fastlandet, på Svalbard og norsk sokkel. I tråd med dette ser komiteen et behov for å komme med følgende uttalelse. I sin utmerkede og prisbelønte bok, «Bergtatt», har geologen Henrik Svensen skrevet om fjellenes historie. Her omtaler han også den lange rekken med fjell som danner et høgdedrag langsetter hele den Skandinaviske halvøya, fra Ryfylkeheiene i sør til Varangerhalvøya i nord. Denne nesten 2000 kilometer lange fjellkjeden strekker seg gjennom både Norge og Sverige og litt inn i Finland. Ved lanseringen gikk det fram at forfatteren var av den oppfatning at denne fjellkjeden ikke hadde noe navn og mente at det burde den få. Han refererte imidlertid til at svenskene på sin side bruker navnet «Skanderna», men at det da bare gjaldt den svenske delen av fjellkjeden. På dette grunnlaget satte Norsk Geologisk Forening (NGF) og Den Norske Turistforening (DNT) i gang en navnekonkurranse for å finne et navn for fjellkjeden. Uheldigvis overså både forfatteren og de to foreningene at denne fjellkjeden har et veletablert navn innen faglitteraturen i alle de tre landene, nemlig «Den skandinaviske fjellkjeden» (og dets tilsvarende nasjonalspråklige varianter). At dette navnet ikke har vært i bruk til daglig blant folk flest i Norge, endrer ikke på dette faktum.Dette kan f. eks. vises ved en rask sjekk av navnet «Den skandinaviske fjellkjeden» på Wikipedia på svensk, finsk, norsk og russisk. Der ser man at den svenske siden ble etablert i 2002, den finske i 2005, den russiske i 2005 og den norske i 2007. Man kan si hva man vil om Wikipedia, men dette viser uansett helt klart at dette navnet har vært etablert på alle omkringliggende språk i lang tid. Navnet har i mange år vært nyttet i svenske skoleatlas og også i skoleatlas i andre land i Europa.Vi forstår det slik at navnekonkurransen ble lansert fordi det syntes å være et behov for et kort navn på norsk for praktisk bruk i dagligtale. Dette er det lett å være enig i. Et slikt navn ville også kunne brukes i vitenskapelig sammenheng. Men igjen er det slik at det allerede finnes en tradisjon med kortversjoner av navnet for denne fjellkjeden, og som derfor har forrang til formell bruk.Det svenske navnet «Skanderna» er å betrakte som en kortform av ”Den skandinaviska fjällkjedjan” og gjelder hele fjellkjeden; ikke bare den delen som ligger i Sverige. Navnet «Skanderna» ble etablert og grundig argumentert for av den svenske geologen og geografen Erik Ljungner i 1944 og 1948 (Svensk geografisk årbok, Nr 24, 1948). Det er ingen tvil om at han mente hele fjellkjeden: «Til storleken överspenner den 13 breddgrader och dubbelt så många längdgrader». I ettertid har navnet ”Skanderna” blitt tatt i bruk av både vitenskapen, skoleverket og allmenheten i Sverige. ”Skanderna” er veletablert i svensk dagligtale som betegnelse på hele Den skandinaviske fjellkjeden, også den delen som ligger i Norge.Også finsk har en lignende kortform av navnet: «Skandit». Dette ble foreslått av den estiske geografiprofessoren Edgar Kant på 1940-tallet og er i vanlig bruk i dag. Edgar Kant foreslo også det russiske navnet «Сканды» («Skandy»), men dette ser ikke ut til å ha festet seg. Derimot bruker man på russisk navnet «Скандинавские горы» ("Skandinaviske fjellene"), dette begrepet er i følge Wikipedia hentet fra "Great Soviet Encyclopedia 1969 - 1978". Ljungren foreslo i 1948 også kortversjonene «the Scandes» på engelsk og «die Skanden» på tysk. Disse navnene er nå i vanlig bruk i engelsk og tysk faglitteratur. «Scandes» og det litt lengre «Scandes Mountains» er også i utstrakt bruk av norske geofagfolk som publiserer på engelsk. Et tidlig eksempel på dette er læreboken «A geography of Norden» som ble redigert av professor Axel Sømme ved Handelshøyskolen og utgitt i 1960 på Cappelens forlag, Oslo. Tallrike eksempler fra nyere tid kan finnes i den vedlagte referanselisten over vitenskapelige publikasjoner, der «Scandes» er brukt i tittelen. Norsk stratigrafisk komité gjør for tiden systematisk søk etter publikasjoner der ”Scandes”, ”Skanderna”, ”Skanden” og «Den skandinaviske fjellkjeden” (på ulike språk) forekommer i teksten, men ikke i tittelen. Kortformene «Skanderna», «Scandes» og «Skanden» følger den normale måten å danne kortversjoner av fjellkjedenavn på i disse språkene, ved at man tar stammen i ordet og legger til en flertallsendelse. Dette er også vanlig i norsk: Alpene, Karpatene, Appalachene. Man kan også bruke stammen og legge til endelsen «-fjellene»: Andesfjellene, Himalayafjellene, Uralfjellene, Kaukasusfjellene, Anatoliafjellene. Eller man bruker bare stammen: Himalaya, Andes, Kaukasus. Men mange har også en lang variant: Den alpine fjellkjede, Den uralske fjellkjede, Den anatoliske fjellkjede, Den kaukasiske fjellkjede.I tråd med dette er det naturlig at den norske kortformen av navnet «Den skandinaviske fjellkjede» vil være «Skandene» og/eller «Skandane», evt «Skandesfjellene» og/eller «Skandesfjella». I denne sammenhengen har Norsk stratigrafisk komité merket seg at ett av de sju finaleforslagene i navnekonkurransen var «Skandesfjellene». Hverdagen hadde blitt enklere hvis juryen hadde valgt dette, men så skjedde ikke; man valgte et annet navn.Som sagt, har Norsk stratigrafisk komité som mandat å godkjenne navn på geologiske enheter til formelt bruk i vitenskapelig og annet geofaglig arbeid basert på et internasjonalt regelverk. I korthet sier dette regelverket at navn på slike enheter på fastlandet skal baseres på etablerte geografiske navn, og slik de eventuelt er brukt første gang i allment tilgjengelige publikasjoner. I tillegg sier regelverket at et navn ikke skal endres der enheter strekker seg over nasjonale grenser, og at slike navn ikke skal skape forvirring om den geografiske plassering av enheten.På grunnlag av de fakta som det kort er redegjort for her, konkluderer Norsk stratigrafisk komité med at for formell bruk i geovitenskapelig nomenklatur vil komiteen ikke kunne godkjenne andre navn for denne fjellkjeden enn den lange formen «Den skandinaviske fjellkjeden» eller en av kortformene, f eks ”Skandene”/”Skandane”, som er i tråd med de navn som allerede er etablert i svensk, finsk, engelsk og tysk faglitteratur, og som også er i henhold til norsk språktradisjon.Denne kritikken bør i det minste tydelig gjenspeiles i artiklene om Nordryggen i SNL. Ved å ta dette nye navnei inn på den måten SNL har gjort, fremstår det som et offisielt gyldig navn. Det er det ikke, noe man lett kunne a sjekket med Statens kartverk som har det formelle ansvaret for stedsnavn i Norge. Og, som sagt, Norsk stratigrafisk komite vil ikke kunne godkjenne dette navnet i geologisk faglitteratur.Med vennlig hilsenHarald Brekke

Takk for kommentaren, denne er nå tatt til følge.